Permittering: regler, varsel, lønn og dagpenger forklart

Tips om permittering.

Permittering er en midlertidig ordning der en ansatt slipper å jobbe og arbeidsgiveren slipper å betale lønn, mens selve arbeidsforholdet består. Ordningen brukes når bedriften i en periode ikke har arbeid å tilby, men regner med at situasjonen er forbigående. Blir det klart at arbeidsmangelen er varig, skal arbeidsgiver i stedet gå til oppsigelse. Denne guiden forklarer hva permittering er, hvilke regler som gjelder, hvor mye du får utbetalt, hvor lenge det kan vare og hva du bør gjøre hvis du blir permittert.

Hva er permittering?

Permittering betyr at du midlertidig fritas fra arbeidsplikten, samtidig som arbeidsgiver fritas fra lønnsplikten. Arbeidsavtalen din løper videre som normalt, og det er meningen at du skal tilbake i jobben når grunnlaget for permitteringen faller bort. Permittering forutsetter derfor at arbeidsstansen er midlertidig – vet eller antar arbeidsgiver at behovet er borte for godt, er ikke permittering riktig verktøy.

Formålet med ordningen er å hjelpe bedrifter gjennom midlertidig nedgang uten å måtte si opp folk de ønsker å beholde. For deg som ansatt betyr det at du beholder jobben din, men i perioden mottar du som regel dagpenger fra NAV i stedet for lønn. Du kan se en enkel illustrasjon av permittering for å få oversikt over hvordan ordningen henger sammen.

Forskjellen på permittering og oppsigelse

Forskjellen på permittering og oppsigelse ligger i om arbeidsforholdet skal bestå eller opphøre. Ved permittering er fraværet midlertidig og arbeidsavtalen består; ved oppsigelse avsluttes arbeidsforholdet permanent. En permittering kan ende med at du kalles tilbake på jobb, men den kan også gå over i oppsigelse dersom situasjonen i bedriften ikke bedrer seg. Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene.

Hel, delvis og rullerende permittering

Det finnes flere former for permittering, og hvor mye du jobber avgjør hva slags støtte du har rett på:

• Hel permittering: Du jobber ikke i det hele tatt i perioden.
• Delvis permittering: Arbeidstiden reduseres, for eksempel at du jobber 40 prosent og er permittert 60 prosent. For å ha rett til dagpenger må arbeidstiden normalt være redusert med minst 50 prosent.
• Rullerende permittering: Byrden fordeles mellom flere ansatte etter avtale, slik at man bytter på å være permittert.

Hvilke regler gjelder for permittering?

Permittering er regulert av både avtaleverk og lov, selv om en vanlig misforståelse er at ordningen bare bygger på avtaler. Det juridiske grunnlaget er i hovedsak tredelt:

• Hovedavtalen mellom LO og NHO (kapittel 7) fastsetter vilkårene for å permittere. Reglene følges ofte også i bedrifter uten tariffavtale, fordi de regnes som innarbeidet praksis (ulovfestet rett).
• Permitteringslønnsloven (lov om lønnsplikt under permittering) regulerer arbeidsgivers lønnsplikt i starten av permitteringen.
• Folketrygdloven § 4-7 og dagpengeforskriften regulerer retten til dagpenger fra NAV.

Når kan arbeidsgiver permittere?

Arbeidsgiver kan bare permittere når det foreligger saklig grunn. Den vanligste årsaken er at bedriften midlertidig mangler arbeid, for eksempel på grunn av ordretørke, sesongsvingninger, råstoffmangel, branner, ulykker eller økonomiske problemer. Årsaken må være noe arbeidsgiver i liten grad kan påvirke selv. Permittering kan ikke brukes for å kvitte seg med ansatte man egentlig ønsker å si opp, eller for å presse frem endringer i arbeidsvilkår.

Hvem blir permittert? Utvelgelse og ansiennitet

Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig begrunnet, og ansiennitet (hvor lenge du har vært ansatt) er bare ett av flere momenter. En utbredt misforståelse er at den sist ansatte alltid må permitteres først. Ansiennitet er et viktig utgangspunkt etter Hovedavtalen, men arbeidsgiver kan fravike rekkefølgen når det finnes saklig grunn – for eksempel hensynet til bedriftens behov for spesiell kompetanse. Kriteriene bør drøftes med tillitsvalgte før beslutningen tas.

Varsel, drøfting og melding til NAV

Arbeidsgiver skal normalt gi deg skriftlig permitteringsvarsel 14 kalenderdager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser som brann, ulykker eller naturomstendigheter kan varselfristen kortes ned til 2 dager. Varselet skal være skriftlig og bør angi årsaken til permitteringen, om den er hel eller delvis, og forventet lengde.

I tillegg gjelder følgende:

• Drøftingsplikt: Før varsel sendes, skal arbeidsgiver drøfte permitteringen med de tillitsvalgte, og det skal skrives referat fra møtet.
• Melding til NAV: Dersom minst 10 ansatte blir permittert uten lønn, eller får redusert arbeidstid med mer enn 50 prosent i mer enn fire uker, skal arbeidsgiver melde fra til NAV. Selve permitteringen rapporteres også gjennom a-meldingen.

Lønn og dagpenger under permittering

Økonomien under permittering består av to faser: først en periode med lønn fra arbeidsgiver, deretter dagpenger fra NAV. Her er tallene du bør kjenne til.

Arbeidsgiverperioden – de første 15 dagene

Arbeidsgiver har full lønnsplikt de første 15 arbeidsdagene av permitteringen. Denne perioden kalles arbeidsgiverperiode I, og den regnes fra første dag du er helt eller delvis permittert. Tallet ble endret til 15 dager for permitteringer iverksatt fra 1. mars 2022 (tidligere var perioden kortere). Ved delvis permittering kan perioden bli lengre regnet i kalenderdager – er du for eksempel permittert fra halve stillingen, kan arbeidsgiverperioden vare i opptil 30 arbeidsdager. Ved brann, ulykker og naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode, og du kan få dagpenger fra første dag.

Dagpenger fra NAV

Etter arbeidsgiverperioden kan du søke dagpenger fra NAV dersom de alminnelige vilkårene er oppfylt. Det viktigste du bør vite:

• Størrelse: Dagpengene utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt (dagpengegrunnlaget).
• Inntektstak: Det beregnes ikke dagpenger av inntekt over 6 G, altså seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet justeres hvert år 1. mai.
• Minsteinntekt: Du må ha hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G de siste 12 månedene, eller minst 3 G de siste 36 månedene.
• Egenandel: En egenandel som tilsvarer tre dager med dagpenger trekkes vanligvis fra den første utbetalingen.
• Du må registrere deg: For å få dagpenger må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV og sende meldekort annenhver uke.

Hvor lenge kan du være permittert?

Hovedregelen er at arbeidsgiver kan være fritatt fra lønnsplikt, og du kan motta dagpenger som permittert, i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder hos samme arbeidsgiver. For ansatte i fiskeindustrien er perioden midlertidig utvidet til 52 uker. Når de 26 ukene er brukt opp, opphører fritaket og arbeidsgiver får igjen lønnsplikt. I praksis betyr dette ofte at permitteringen avsluttes ved at du tas tilbake i arbeid, eller at det blir aktuelt med oppsigelse hvis arbeidsmangelen vedvarer.

Rettigheter og plikter som permittert

Som permittert har du både rettigheter og noen plikter du bør være klar over:

• Ferie: Ferie avvikles som normalt og teller ikke som permitteringstid. Mens du har ferie, stanses dagpengene midlertidig, og 26-ukersperioden løper ikke.
• Sykdom: Blir du sykmeldt mens du allerede er permittert, er det NAV som utbetaler sykepenger. Er du sykmeldt når varselet gis, gjelder egne regler.
• Du kan si opp selv: Du kan si opp jobben mens du er permittert, og da gjelder normalt en forkortet oppsigelsesfrist på 14 dager, uansett hva som ellers står i arbeidsavtalen.
• Ny jobb: Du har full anledning til å ta annet arbeid i permitteringsperioden. Starter du i ny jobb, faller retten til dagpenger bort, og all arbeidsinntekt skal føres på meldekortet.
• Forsikring og pensjon: Sjekk med arbeidsgiver hva som skjer med tjenestepensjon og forsikringer under permitteringen, da disse kan bli påvirket.

Vanlige feil og misforståelser

Flere går i de samme fellene når de blir permittert. Unngå disse:

• Å vente med å registrere seg hos NAV. Du bør registrere deg som arbeidssøker og søke dagpenger med en gang, slik at du ikke taper utbetalinger. Dagpenger kommer ikke automatisk.
• Å tro at permittering er det samme som oppsigelse. Du har fortsatt jobb og plikter overfor arbeidsgiver, og du kan bli kalt tilbake.
• Å glemme meldekortet. Uteblir meldekortet, stanser utbetalingene fra NAV.
• Å overse varselfristen. Sjekk at varselet er skriftlig og at fristen er fulgt. Er du i tvil om permitteringen er saklig, kan du ta det opp med tillitsvalgt eller fagforening.
• Å undervurdere økonomien. 62,4 prosent av tidligere inntekt er mindre enn full lønn. Legg en plan for privatøkonomien tidlig.

Slik kommer du videre

En permittering kan være en god anledning til å styrke posisjonen din på arbeidsmarkedet, enten du venter på å bli kalt tilbake eller ser deg om etter noe nytt. Bruk tiden aktivt: oppdater CV-en, orienter deg om hvordan du best kan finne ledig arbeid, og forbered deg på et eventuelt jobbintervju. Får du økonomiske utfordringer i perioden, finnes det egne oversikter over hva du bør tenke på rundt lån under permittering før du tar opp ny gjeld.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generell informasjon om permittering i Norge og er ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Regelverket endres, og satser som grunnbeløpet justeres årlig. Sjekk alltid oppdaterte regler og satser hos NAV og i lovtekstene på Lovdata før du tar beslutninger. Ved konkrete tvister bør du kontakte tillitsvalgt, fagforeningen din, en arbeidsgiverorganisasjon eller en advokat.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på permittering og oppsigelse?

Ved permittering er fraværet midlertidig, og arbeidsforholdet består – du kan bli kalt tilbake på jobb. Ved oppsigelse opphører arbeidsforholdet permanent. Permittering brukes når bedriften mangler arbeid i en periode, mens oppsigelse brukes når behovet antas å være varig.

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Hovedregelen er inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder hos samme arbeidsgiver. I denne perioden er arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikt og du kan motta dagpenger. For ansatte i fiskeindustrien er perioden midlertidig utvidet til 52 uker.

Hvor mye får jeg i dagpenger når jeg er permittert?

Dagpengene utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt, og det beregnes ikke dagpenger av inntekt over 6 G (seks ganger grunnbeløpet). I tillegg trekkes en egenandel tilsvarende tre dagers dagpenger fra den første utbetalingen. De første 15 arbeidsdagene får du full lønn fra arbeidsgiver.

Kan jeg si opp jobben mens jeg er permittert?

Ja. Som permittert kan du normalt si opp med en forkortet oppsigelsesfrist på 14 dager, uansett hva arbeidsavtalen ellers sier. Dette gir deg fleksibilitet til å ta en ny jobb raskt dersom muligheten dukker opp.

Må jeg registrere meg hos NAV for å få dagpenger?

Ja. Dagpenger kommer ikke automatisk. Du må registrere deg som arbeidssøker hos NAV, søke om dagpenger og deretter sende meldekort annenhver uke. Registrer deg så snart du får permitteringsvarsel, slik at du ikke taper utbetalinger.