Hva er en tariffavtale?

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon om lønn, arbeidstid og andre arbeidsvilkår. Avtalen er kollektiv: den gjelder for en gruppe arbeidstakere, ikke for én enkelt person. For svært mange ansatte i Norge er det tariffavtalen, og ikke bare loven og den individuelle arbeidskontrakten, som avgjør hva de tjener og hvilke goder de har. Nedenfor forklarer vi hva en tariffavtale er, hvem den gjelder for, hvilke rettigheter den gir, og hvordan den forhandles og sies opp.

Hva betyr begrepet tariffavtale?

En tariffavtale er en bindende, skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår der minst den ene parten alltid er en fagforening. Begrepet er definert i arbeidstvistloven, som regulerer den kollektive arbeidsretten i privat sektor og i kommunene. En fagforening er i denne sammenhengen en sammenslutning av arbeidstakere som har til formål å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiverne.

Loven stiller to grunnleggende krav. For det første må avtalen være skriftlig for å være gyldig som tariffavtale. For det andre må den gjelde generelt for et ubestemt antall arbeidstakere innenfor sitt område – den retter seg mot en gruppe, ikke mot navngitte enkeltpersoner. En individuell arbeidsavtale, uansett hvor god den er, er altså ikke en tariffavtale.

Dette skiller tariffavtalen fra den vanlige arbeidskontrakten. Den individuelle avtalen bestemmer forholdet mellom deg og arbeidsgiveren din, mens tariffavtalen setter rammene for en hel gruppe. Er du usikker på hva som skal stå i din egen kontrakt, har vi en egen guide til skriftlig arbeidsavtale.

Hva regulerer en tariffavtale?

En tariffavtale består vanligvis av flere deler som til sammen regulerer både samarbeidet mellom partene og de konkrete lønns- og arbeidsvilkårene. I norsk arbeidsliv deler man gjerne systemet inn i tre nivåer.

Hovedavtalen

Hovedavtalen omtales ofte som «arbeidslivets grunnlov». Den regulerer selve spillereglene mellom partene: forhandlingsrett, medbestemmelse, tillitsvalgtes rolle og hvordan konflikter skal løses. Hovedavtalen er ikke en del av lønnsoppgjøret og reforhandles sjeldnere – typisk hvert fjerde år. Den gjelder bare der det finnes en tariffavtale.

Overenskomsten

Overenskomsten er selve lønnsavtalen. Den inneholder bestemmelser om lønn, minstelønn, overtid, arbeidstid, tillegg og ofte avtalefestet pensjon (AFP). Overenskomstene er gjerne forbundsvise, det vil si at de gjelder for en bestemt bransje eller yrkesgruppe. Et velkjent eksempel er Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO).

Særavtalen

En særavtale er en mer lokal avtale som gjelder for den enkelte virksomheten eller en del av den. Den kan presisere eller supplere overenskomsten, for eksempel om arbeidstidsordninger på en konkret arbeidsplass. En særavtale kan ikke stride mot en overordnet overenskomst eller hovedavtale – da er det den overordnede avtalen som gjelder.

Hvem er bundet av en tariffavtale?

En tariffavtale gjelder i utgangspunktet bare på arbeidsplasser der det faktisk er inngått en slik avtale – den oppstår ikke av seg selv. Verken arbeidstaker eller arbeidsgiver kan kreve tariffestede rettigheter uten at en tariffavtale er på plass i virksomheten. Avtalen binder partene og deres medlemmer.

I praksis er det vanligvis fagforeningen som fremmer krav om tariffavtale overfor arbeidsgiveren. Hovedavtalene stiller ofte som vilkår at minst 10 prosent av de ansatte innenfor tariffområdet er medlemmer av forbundet før kravet kan fremmes, men det finnes unntak. Avtalen gjelder da fra det tidspunktet kravet ble satt frem, og for den registrerte enheten (med eget bedriftsnummer) som er bundet.

To prinsipper er viktige å forstå:

• Ufravikelighet: Er både arbeidsgiver og arbeidstaker bundet av tariffavtalen, er bestemmelser i den individuelle arbeidsavtalen som strider mot tariffavtalen ugyldige. Bare de punktene som er i strid faller bort – resten av arbeidsavtalen gjelder fortsatt.
• Fredsplikt: Når en tariffavtale er inngått, råder det fredsplikt i avtaleperioden. Partene kan ikke bruke streik eller lockout for å presse frem endringer så lenge avtalen løper.

Et viktig poeng er at tariffrettigheter følger arbeidsgiveren, ikke medlemskapet. Jobber du i en tariffbundet virksomhet, får du i praksis ofte de samme godene enten du er organisert eller ikke. Mange arbeidsgivere velger dessuten å følge en tariffavtale uten å være formelt bundet av den.

Hvor utbredt er tariffavtaler i Norge?

Tariffavtaler dekker en stor del av norsk arbeidsliv, men langt fra alle. Organisasjonsgraden – andelen arbeidstakere som er medlem av en fagforening – har de siste årene ligget stabilt på rundt 50 prosent. Det er lavere enn i de andre nordiske landene, men høyere enn i de fleste andre vestlige land.

Når det gjelder tariffavtaledekning, anslår forskningsstiftelsen Fafo at i underkant av to tredjedeler av arbeidstakerne jobber i virksomheter som er omfattet av en tariffavtale. Dekningen er svært høy i offentlig sektor (nær 100 prosent), mens den er klart lavere i privat sektor – anslagsvis rundt halvparten – blant annet fordi bransjer som IT og servering tradisjonelt har hatt lavere avtaledekning.

Hvilke rettigheter gir en tariffavtale?

En tariffavtale gir som regel bedre vilkår enn det loven alene garanterer. Norsk lov fastsetter et minimum – for eksempel fire uker og én dag ferie etter ferieloven – mens flere av de godene mange tar for gitt faktisk kommer fra tariffavtalen, ikke fra loven.

Blant de vanligste tariffestede rettighetene er:

• Avtalefestet pensjon (AFP): et livsvarig påslag til alderspensjonen som er knyttet til tariffavtalen.
• Den femte ferieuken: fire ekstra feriedager ut over ferielovens minimum, avtalefestet gjennom tariff.
• Ubekvemstillegg: ekstra betaling for arbeid på kveld, natt, helg og helligdager.
• Betaling for bevegelige helligdager og ofte full lønn under sykdom ut over folketrygdens nivå.
• Minstelønnsordninger som sikrer et lønnsgulv for de ulike yrkesgruppene.

Fordi disse rettighetene ligger i avtalen og ikke i loven, er de ikke garantert for alle. Du vil lese mer om pensjonsdelen i vår artikkel om pensjon.

Hvor lenge varer en tariffavtale, og hvordan sies den opp?

De landsomfattende lønnsavtalene (overenskomstene) har vanligvis en varighet på to år, med egne bestemmelser om lønnsregulering for det andre året. Dette gir en fast rytme i arbeidslivet: annethvert år er det et stort hovedoppgjør, mens året imellom som regel er et mindre mellomoppgjør der man i hovedsak justerer lønnen.

Dersom partene ikke har avtalt noe annet, sier arbeidstvistloven at en tariffavtale gjelder i tre år fra undertegning. I praksis avtaler partene som oftest kortere perioder, derfor to-årsrytmen for de fleste overenskomster. Hovedavtalene har egne regler og forhandles ikke i lønnsoppgjørene.

Oppsigelse av en tariffavtale må skje skriftlig og senest tre måneder før avtalen utløper, med mindre en annen frist er avtalt. Blir avtalen ikke sagt opp innen fristen, forlenges den som regel med ett år av gangen på samme vilkår.

Hva er et tariffoppgjør og frontfagsmodellen?

Et tariffoppgjør er forhandlingene om å endre, justere eller fornye en tariffavtale – det mange kjenner som «lønnsoppgjøret». På arbeidstakersiden står hovedorganisasjoner som LO, YS, Unio og Akademikerne, og på arbeidsgiversiden blant annet NHO, Virke, Spekter og KS.

Når partene ikke blir enige, kobles Riksmekleren inn for å megle. Først hvis meglingen bryter sammen, kan partene ta i bruk kampmidler som streik (fra arbeidstakerne) eller lockout (fra arbeidsgiverne). Uenighet om hvordan en gjeldende avtale skal forstås hører derimot hjemme i Arbeidsretten, ikke i streik.

Norsk lønnsdannelse styres av frontfagsmodellen. Den går ut på at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter en ramme for hvor stor lønnsveksten kan være, som de andre bransjene så følger. Frontfaget er nettopp Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO). Formålet er å holde lønnsveksten på et nivå den eksportrettede næringen tåler.

Hva er allmenngjøring av tariffavtaler?

Allmenngjøring betyr at deler av en landsomfattende tariffavtale gjøres gjeldende for alle som arbeider innenfor avtalens område – også for dem som ikke er bundet av avtalen. Det er unntaket fra hovedregelen om at tariffavtalen bare gjelder der den er inngått, og det er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping.

Vedtak om allmenngjøring treffes av den statlig oppnevnte Tariffnemnda, og gjennomføres som en forskrift. Formålet er å sikre at utenlandske arbeidstakere har likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som norske, og allmenngjøring kan bare vedtas når det dokumenteres at utenlandsk arbeidskraft har påviselig dårligere vilkår. En allmenngjørt avtale fastsetter da et minstelønnsnivå som gjelder for alle i bransjen, uansett organisering.

Blant bransjene som har hatt allmenngjorte tariffavtaler, er byggeplasser, renhold, verftsindustri, godstransport på vei, jordbruk og gartneri samt elektro. Hvilke forskrifter som gjelder til enhver tid, endres over tid og kunngjøres av Tariffnemnda.

Hvordan fungerer tariffavtaler i offentlig sektor?

Offentlig sektor har sitt eget regelverk ved siden av arbeidstvistloven. For staten som arbeidsgiver gjelder lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven), som regulerer hvem som har forhandlingsrett på vegne av statsansatte og hvordan forhandlinger og konflikter skal håndteres.

Kommuner og fylkeskommuner følger derimot arbeidstvistloven, med KS som den store arbeidsgiverorganisasjonen. Statlig eide selskaper, som helseforetakene, er også omfattet av arbeidstvistloven og er gjerne organisert i arbeidsgiverforeningen Spekter. For arbeidstakere som ikke er organisert, løses dette i praksis ved at vilkårene fra tariffavtalene uansett legges til grunn.

Vanlige misforståelser om tariffavtaler

Flere tror de automatisk har tariffrettigheter – slik er det ikke. Her er de vanligste misforståelsene:

• «Alle har fem ukers ferie.» Ferieloven gir fire uker og én dag. Den femte uken er avtalefestet gjennom tariff, så den er ikke garantert hvis arbeidsgiveren din ikke er bundet av en avtale.
• «Jeg får AFP fordi jeg jobber.» AFP er knyttet til tariffavtalen og en rekke kvalifikasjonskrav, ikke en rettighet alle har. Jobber du i en bedrift uten avtalen, har du som hovedregel ikke AFP.
• «Jeg må være fagorganisert for å få tariffgodene.» Rettighetene følger den tariffbundne arbeidsgiveren, ikke medlemskapet. Men det er fagforeningen som fremmer og forhandler avtalen.
• «Tarifflønn er det samme som det jeg faktisk tjener.» Tariffavtalen fastsetter som regel en minstelønn. Mange tjener mer gjennom lokale tillegg og individuelle forhandlinger.
• «En god arbeidskontrakt er en tariffavtale.» En individuell arbeidsavtale er aldri en tariffavtale, uansett hvor gunstig den er.

Kjenner du reglene, står du sterkere både ved ansettelse og hvis arbeidsforholdet endrer seg – for eksempel ved oppsigelse, permittering eller nedbemanning, der tariffavtalen ofte gir ekstra vern og rettigheter.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er en tariffavtale det samme som en arbeidskontrakt?

Nei. En arbeidskontrakt er en individuell avtale mellom deg og arbeidsgiveren. En tariffavtale er en kollektiv avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon, og den gjelder for en hel gruppe arbeidstakere.

Må jeg være medlem av en fagforening for å være omfattet?

Ikke nødvendigvis. Tariffrettighetene følger den tariffbundne arbeidsgiveren, så i praksis får ansatte ofte de samme vilkårene uansett medlemskap. Det er likevel fagforeningen som fremmer og forhandler selve avtalen.

Hvor lenge gjelder en tariffavtale?

De fleste lønnsavtalene løper i to år med en justering det andre året. Uten egne bestemmelser gjelder en tariffavtale i tre år etter arbeidstvistloven. Oppsigelse må skje skriftlig senest tre måneder før utløp, ellers forlenges avtalen vanligvis med ett år.

Hva betyr det at en tariffavtale er allmenngjort?

Det betyr at deler av avtalen, typisk minstelønnen, er gjort gjeldende for alle som jobber i bransjen – også for virksomheter uten egen tariffavtale. Tariffnemnda vedtar allmenngjøring for å hindre sosial dumping.

Hva skjer hvis arbeidsgiveren bryter tariffavtalen?

Uenighet om hvordan en gjeldende tariffavtale skal forstås eller følges behandles av Arbeidsretten, ikke ved streik. Tillitsvalgte og fagforeningen tar normalt saken videre på vegne av de ansatte.