Personlighetstester ved jobbsøk: slik fungerer de og slik forbereder du deg

En personlighetstest brukes av mange arbeidsgivere, vikarbyråer og rekrutteringsselskaper for å danne seg et bilde av hvordan du samarbeider, løser oppgaver og håndterer press. Testen kommer ofte i tillegg til et jobbintervju, og for mange søkere oppleves den som både spennende og litt skremmende – gjerne mens man forsøker å gi et ryddig førsteinntrykk med skjorte og slips. I denne guiden går vi gjennom hva personlighetstester faktisk måler, hvilke tester som er sertifisert i Norge, hvor pålitelige de er, og hvordan du best forbereder deg.

Hva er en personlighetstest?

En personlighetstest er et strukturert spørreskjema eller en øvelse som forsøker å måle stabile trekk ved hvordan du tenker, føler og oppfører deg. I en rekrutteringssammenheng er målet å si noe om hvordan du sannsynligvis vil fungere i en jobb – for eksempel hvor strukturert du er, hvor godt du samarbeider, og hvordan du reagerer når presset øker.

En viktig presisering: en seriøs arbeidspsykologisk test er ikke en «eksamen» du kan stryke på i tradisjonell forstand. Den beskriver tendenser, ikke rett og galt. Samtidig holder ikke alle tester på markedet mål – kvaliteten varierer mye, og flere gratis tester på nett er mer underholdning enn presise måleverktøy.

Hvorfor bruker arbeidsgivere personlighetstester?

Arbeidsgivere bruker personlighetstester for å få et mer objektivt og sammenlignbart grunnlag enn et intervju alene gir. Et intervju farges lett av førsteinntrykk og personkjemi, mens en standardisert test behandler alle kandidater likt.

Likevel bruker ikke alle arbeidsgivere, vikarbyråer eller rekrutteringsbyrå slike tester. Det kan derfor være lurt å spørre tidlig i prosessen om en test inngår, slik at du vet hva som venter. Testene brukes nesten alltid sammen med intervju og referanser – sjelden alene.

Hvilke typer personlighetstester finnes?

Det er vanlig å dele arbeidspsykologiske tester inn i tre hovedtyper. Mange rekrutteringsprosesser kombinerer flere av dem.

Personlighetsanalyser

Personlighetsanalyser måler personlige egenskaper som samarbeidsevne, utadvendthet, kreativitet, følelsesmessig stabilitet, empati og energi. De besvares vanligvis ved at du tar stilling til påstander om deg selv. Det er sjelden tidspress, og det finnes ingen objektivt «riktige» svar.

Evne- og ferdighetstester

Evne- og ferdighetstester (også kalt kognitive tester) måler målbare ferdigheter som numerisk forståelse, verbale evner, logisk tenkning og problemløsning. Disse gjennomføres som regel under kontrollerte forhold og på tid, og her finnes det faktisk riktige og gale svar.

Simulerings- og situasjonsøvelser

Simuleringsøvelser lar deg løse jobbrelaterte oppgaver, alt fra enkle prioriteringsøvelser til omfattende øvelser med andre deltakere. Du kan også bli satt i realistiske arbeidssituasjoner der atferden din vurderes. Slike øvelser brukes ofte i såkalte assessment-senter.

Hvilke personlighetstester er DNV-sertifisert i Norge?

I Norge finnes det en egen sertifiseringsordning for arbeidspsykologiske tester, driftet av DNV (tidligere Det Norske Veritas / DNV GL). Ordningen vurderer om et testverktøy holder faglig mål, og bygger på standarden til European Federation of Psychologists’ Associations (EFPA). En sertifisering er altså et kvalitetsstempel på selve testen, ikke en garanti for at den passer for akkurat din stilling.

Blant verktøyene som har vært sertifisert finner vi kjente navn som Master Person Analysis (MPA), Hogan Personality Inventory (HPI), OPQ32, Shapes, Scales og B5 Plus. Listen oppdateres jevnlig, og den til enhver tid gjeldende oversikten vedlikeholdes av DNV. I tillegg sertifiseres også testbrukerne – de som tolker resultatene – noe som skal sikre at testen brukes riktig. Merk at populære tester som Jung-baserte typetester fortsatt er utbredt, men ikke nødvendigvis er omfattet av den norske ordningen.

Hvor pålitelige er personlighetstester?

Hvor mye du bør stole på en personlighetstest avhenger helt av hvilken test det er. Forskningen er tydelig på at kvaliteten varierer sterkt mellom ulike verktøy.

Femfaktormodellen (Big Five) regnes som det best dokumenterte rammeverket innen personlighetspsykologi. Den måler fem dimensjoner: åpenhet, planmessighet (samvittighetsfullhet), utadvendthet, omgjengelighet og følelsesmessig stabilitet. Særlig planmessighet har vist en viss sammenheng med jobbprestasjon.

Jung-baserte typetester, som deler folk inn i «typer», har derimot fått mye kritikk. Meta-analyser finner at slike typeinndelinger har svak sammenheng med jobbprestasjon, og mange får ulikt resultat hvis de tar testen på nytt. De kan være nyttige til selvrefleksjon, men egner seg dårlig som eneste grunnlag for ansettelsesbeslutninger.

Norske fagmiljøer har også advart mot at markedet inneholder dårlig validerte og slurvete oversatte tester. Nettopp derfor er sertifisering og en kvalifisert testbruker viktig.

Slik forbereder du deg til en personlighetstest

Den beste forberedelsen er å møte uthvilt og svare ærlig – ikke å «trene» på å gi de svarene du tror arbeidsgiveren vil ha. Her er konkrete råd som faktisk hjelper:

1. Sov godt og sett av tid. Særlig evnetester krever konsentrasjon. Finn et rolig sted uten forstyrrelser.
2. Les instruksjonene nøye. Forstå om testen er på tid, og hvordan du svarer, før du starter.
3. Svar ærlig og konsekvent. Gode tester har innebygde kontroller som avdekker tilgjorte eller selvmotsigende svar. Prøver du å pynte på bildet, risikerer du at resultatet forkastes.
4. Hold et jevnt tempo. Ikke stress, men ikke bruk for lang tid på hvert spørsmål. Førsteinntrykket ditt er ofte det mest ærlige.
5. Øv på formatet, ikke på svarene. For evnetester kan det hjelpe å bli kjent med oppgavetypene på forhånd, slik at du slipper overraskelser.

Vil du forberede hele prosessen, ikke bare testen, finner du mer i guiden vår om å forberede deg til jobbintervju og en oversikt over vanlige spørsmål på jobbintervju.

Vanlige feil jobbsøkere gjør

Mange gjør de samme feilene når de tar en personlighetstest. Unngår du disse, kommer du langt:

• Å svare «strategisk». Å gjette hva arbeidsgiveren vil høre gir ofte et usammenhengende og mindre troverdig resultat.
• Å alltid velge ytterpunktene. Konsekvent «helt enig» eller «helt uenig» kan gi et unyansert bilde.
• Å overtenke. Lange grublerier på hvert spørsmål gjør svarene mindre ærlige, ikke mer presise.
• Å ta testen stresset eller forstyrret. Dårlige rammer påvirker særlig evnetester negativt.
• Å tro at resultatet er en dom. At en profil ikke passer én stilling, betyr ikke at du er «feil» – spør gjerne om andre roller som passer deg bedre.

Dine rettigheter og personvern

Resultatene fra en personlighetstest er personopplysninger og er beskyttet av personvernreglene (GDPR). Arbeidsgiveren skal ha et saklig, jobbrelatert formål med testen, og du har rett til informasjon om hvordan resultatene brukes og lagres.

Du har også normalt rett til en tilbakemelding på testresultatet ditt, gjerne i en samtale med en sertifisert testbruker. Ikke nøl med å be om dette – en seriøs aktør vil forklare hva resultatet betyr, og hvordan det inngår i helhetsvurderingen sammen med intervju og erfaring.

Gratis personlighetstester på nett

Det finnes mange gratis personlighetstester på nett som kan være nyttige for selvinnsikt og som oppvarming. Eksempler er 16Personalities og Truitys Big Five-test. Husk at slike gratistester sjelden er de samme verktøyene arbeidsgivere bruker, og at de ikke er sertifiserte. Bruk dem til å bli kjent med formatet og egne tendenser, ikke som en fasit på hvilke jobber du bør søke på.

Hvem passer personlighetstester for?

Personlighetstester er mest aktuelle for deg som søker jobber der arbeidsgiver ønsker et strukturert beslutningsgrunnlag – ofte i større virksomheter, lederstillinger eller roller med mange søkere. For mindre bedrifter og enklere stillinger er tester mindre vanlig.

Uansett stilling er testen bare én brikke i helheten. Les gjerne flere tips til jobbsøkere for å styrke kandidaturet ditt totalt.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Kan man stryke på en personlighetstest?

Nei, ikke på samme måte som på en eksamen. En personlighetsanalyse beskriver tendenser, ikke rett og galt. Men svarene kan vise at profilen din passer dårlig med en konkret stilling, og uærlige svar kan føre til at resultatet forkastes.

Bør jeg svare ærlig eller «strategisk»?

Svar ærlig. Gode tester har kontroller som avslører tilgjorte svar, og et ærlig resultat gir best match mellom deg og jobben.

Hva betyr det at en test er DNV-sertifisert?

Det betyr at verktøyet er vurdert mot en faglig standard (EFPA) og godkjent gjennom DNVs sertifiseringsordning. Det er et kvalitetsstempel på selve testen, men sier ikke at den passer for enhver stilling.

Hvor lang tid tar en personlighetstest?

En personlighetsanalyse tar ofte 20–40 minutter, mens evnetester gjerne er kortere, men på tid. Tidsbruken varierer med testen og antall deler.

Får jeg se resultatet mitt?

Som regel ja. Du har rett til informasjon om hvordan resultatene brukes, og bør få tilbud om en tilbakemelding fra en kvalifisert testbruker.