Skriftlig arbeidsavtale: krav, innhold og frister

En skriftlig arbeidsavtale er kontrakten som fastsetter rettighetene og pliktene til både arbeidsgiver og arbeidstaker. I Norge er den ikke valgfri: loven krever at alle ansatte skal ha en, uansett om jobben er fast, midlertidig, deltid eller et kort vikariat. Denne guiden forklarer hvem som har krav på en avtale, når den skal være klar, nøyaktig hva den må inneholde etter de nye reglene fra 2024, og hva du kan gjøre hvis arbeidsgiveren ikke følger kravene.

Illustrasjon: arbeidsavtale.

Hva er en skriftlig arbeidsavtale?

En skriftlig arbeidsavtale er et dokument som beskriver vilkårene for arbeidsforholdet ditt. Den fastsetter hva du skal gjøre, hvor og når du skal jobbe, hva du skal ha i lønn, og hvilke regler som gjelder hvis noen av partene vil avslutte forholdet. Avtalen fungerer som bevis på hva dere faktisk har blitt enige om, og den gjør det lettere å løse uenigheter senere.

Selve kravet følger av arbeidsmiljøloven kapittel 14. Loven sier at det skal inngås skriftlig avtale i alle arbeidsforhold, og at arbeidsgiver har ansvaret for å utarbeide den. En muntlig avtale er i prinsippet bindende, men den er vanskelig å dokumentere – derfor krever loven at innholdet skrives ned. En arbeidsavtale er noe annet enn en tariffavtale, som er en kollektiv avtale mellom arbeidsgiver(e) og en fagforening; tariffavtalen gjelder på toppen av, og skal nevnes i, din individuelle arbeidsavtale.

Hvem har krav på skriftlig arbeidsavtale?

Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale – det finnes ingen unntak. Kravet gjelder uansett:

• om stillingen er fast eller midlertidig,
• om du jobber heltid eller i en deltidsstilling,
• om du er fast ansatt eller tilkallingsvikar,
• hvor lenge arbeidsforholdet varer, og
• om du er leid inn fra et vikarbyrå eller bemanningsforetak.

Det er arbeidsgiveren som har plikt til å lage avtalen og legge den frem for deg. Du har rett til å få hjelp av en tillitsvalgt eller en annen representant – både når avtalen settes opp første gang og hvis den senere skal endres. Mener du at et forslag er urimelig eller ulovlig, kan du be om endringer før du signerer.

Når skal arbeidsavtalen være klar?

Fristen avhenger av hvor lenge arbeidsforholdet skal vare. Dette er et av punktene som ble skjerpet i 2024.

• Arbeidsforhold som varer mer enn én måned: avtalen skal foreligge snarest mulig, og senest sju dager etter at arbeidsforholdet startet. Tidligere var fristen én måned.
• Arbeidsforhold på én måned eller kortere, og innleie: den skriftlige avtalen skal være klar senest samme dag som arbeidet begynner.

I praksis bør du få avtalen før eller samtidig med at du starter. Få aldri lønn utbetalt uten at du har en signert avtale på plass, og ta vare på et eget eksemplar.

Hva skal en arbeidsavtale inneholde?

Innholdet er lovregulert. En arbeidsavtale skal som et minimum dekke punktene i arbeidsmiljøloven § 14-6. Dekker avtalen alle disse punktene, oppfyller den lovens krav. Under har vi delt punktene inn i fire grupper for å gjøre dem lettere å lese.

Partene og selve arbeidet

• Identiteten til partene (navn på arbeidsgiver med organisasjonsnummer, og navnet ditt).
• Arbeidsplassen. Har du ingen fast arbeidsplass, skal det stå at du jobber på ulike steder eller selv kan velge, og arbeidsgivers forretningsadresse oppgis.
• En beskrivelse av arbeidet, eller tittel, stilling eller arbeidskategori.
• Ved innleie fra bemanningsforetak: identiteten til innleievirksomheten, så snart den er kjent.

Oppstart, varighet og prøvetid

• Tidspunktet da arbeidsforholdet begynner.
• Forventet varighet dersom stillingen er midlertidig, og grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
• Eventuell prøvetid. Prøvetiden kan normalt være på maksimalt seks måneder, og ved midlertidig ansettelse ikke mer enn halvparten av ansettelsesforholdets lengde.

Lønn og arbeidstid

• Lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjørelser som ikke inngår i lønnen (for eksempel pensjonsinnbetalinger), utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling. De ulike elementene skal angis hver for seg.
• Lengden og plasseringen av den daglige og ukentlige arbeidstiden. Varierer arbeidstiden, skal avtalen si fra om det og angi hvordan arbeidstiden beregnes.
• Lengden på pauser.
• Eventuell særskilt arbeidstidsordning.
• Ordninger for vaktendringer, og ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, inkludert betaling for slikt arbeid.

Oppsigelse, ferie og andre vilkår

• Oppsigelsesfrister for begge parter og fremgangsmåten ved opphør av arbeidsforholdet.
• Rett til ferie og feriepenger, og reglene for fastsetting av ferietidspunktet.
• Rett til kompetanseutvikling som arbeidsgiver eventuelt tilbyr.
• Ytelser i regi av sosiale sikringsordninger som arbeidsgiver betaler, og navnet på institusjonene som mottar innbetalingene.
• Eventuelle tariffavtaler som gjelder, og hvem partene er dersom avtalen er inngått utenfor virksomheten.

For noen av punktene – blant annet ferie, pauser, vaktendringer, kompetanseutvikling og sosiale sikringsordninger – er det lov å henvise til aktuelle lover, forskrifter eller tariffavtaler i stedet for å gjengi alt ordrett. Det er derimot ikke nok å bare henvise til en personalhåndbok: opplysningene må fremgå direkte av avtalen eller et vedlegg til den.

Hva er nytt etter 1. juli 2024?

De viktigste endringene kom med gjennomføringen av EUs arbeidsvilkårsdirektiv i norsk rett. Kjenner du de gamle reglene, er dette verdt å merke seg:

• Kortere frist: for arbeidsforhold over én måned er fristen nå sju dager, mot tidligere én måned.
• Flere innholdskrav: listen i § 14-6 ble utvidet med blant annet kompetanseutvikling, sosiale sikringsordninger, vaktendringer, betaling for merarbeid og innleievirksomhetens identitet.
• Nye antagelser til fordel for arbeidstaker: har arbeidsgiver ikke opplyst at stillingen er midlertidig, antas du å være fast ansatt. Har arbeidsgiver ikke oppgitt stillingens omfang, legges din påstand om omfanget til grunn – med mindre noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
• Rett til å be om mer forutsigbare vilkår: ansatte kan be om det, og arbeidsgiver må svare skriftlig.

Avtaler som ble inngått før 1. juli 2024, er fortsatt gyldige. Men hvis du ber om det, må arbeidsgiver supplere avtalen i tråd med de nye kravene – tidligst mulig og senest to måneder etter at forespørselen er mottatt.

Hva skjer når arbeidsforholdet endres?

Endringer i arbeidsforholdet skal inn i avtalen senest den dagen endringen trer i kraft. Får du ny tittel, endret stillingsprosent, ny lønn eller andre justerte vilkår, skal dette dokumenteres skriftlig. Unntaket er endringer som skyldes nye lover, forskrifter eller tariffavtaler – da oppdateres ikke avtalen automatisk på samme måte. Skal arbeidsforholdet avsluttes, gjelder i tillegg egne regler; se vår oversikt over oppsigelse for mer om frister og fremgangsmåte.

Hva hvis du ikke får en skriftlig arbeidsavtale?

Mangler du avtale, har du fortsatt alle rettighetene dine i behold – manglende kontrakt fratar deg ikke lønn, ferie eller oppsigelsesvern. Det er arbeidsgiver som bryter loven, ikke du. Slik kan du gå frem:

• Be arbeidsgiver skriftlig om å få avtalen, og vis til fristen i arbeidsmiljøloven.
• Få hjelp av tillitsvalgt eller fagforeningen din hvis du er organisert.
• Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste hvis arbeidsgiver ikke retter seg etter kravet.

En avtale kan heller ikke inneholde vilkår som strider mot loven. Hvis en arbeidsavtale har bestemmelser som er i strid med lov eller forskrift, er avtalen ugyldig på disse områdene – selv om både arbeidsgiver og arbeidstaker har skrevet under. Et eksempel er en klausul som gir kortere oppsigelsesfrist enn loven tillater; da gjelder lovens frist uansett.

Trenger du egen avtale for hjemmekontor?

Ja. Skal du jobbe fast hjemmefra, kreves det en egen skriftlig avtale i tillegg til den vanlige arbeidsavtalen. Denne hjemmekontoravtalen skal blant annet beskrive omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstiden og når du eventuelt skal være tilgjengelig for arbeidsgiver. Vi har samlet reglene og praktiske råd i guiden om hvordan du arbeider hjemmefra.

Vanlige feil å unngå

Både arbeidstakere og arbeidsgivere går ofte i de samme fellene. De vanligste er:

• Å starte uten signert avtale. «Den kommer etter hvert» er et dårlig utgangspunkt – krev avtalen før eller ved oppstart.
• Å stole på muntlige løfter. Lønn, bonus eller fremtidig fast stilling bør stå svart på hvitt.
• Uklar stillingsprosent. Står ikke omfanget, kan din påstand bli lagt til grunn – men unngå tvisten ved å få prosenten skriftlig.
• Kun henvisning til personalhåndbok. De lovpålagte opplysningene må stå i selve avtalen eller i et vedlegg.
• Å ikke oppdatere avtalen ved endringer. Ny lønn eller ny stilling skal dokumenteres senest den dagen endringen gjelder fra.
• Å signere raskt uten å lese. Les hele avtalen, og be om endringer eller forklaring på det du er usikker på.

Slik kommer du i gang

Den enkleste veien til en avtale som oppfyller kravene, er å bruke standardmalen fra Arbeidstilsynet. Malen kan brukes for både faste og midlertidige stillinger, og er tilgjengelig som PDF-skjema på 14 språk – blant annet bokmål, nynorsk, engelsk, polsk, arabisk, litauisk, russisk, spansk, ukrainsk og vietnamesisk. Gå frem slik:

1. Last ned malen fra Arbeidstilsynet.no og velg riktig språk.
2. Fyll ut alle rubrikkene som svarer til kravene i § 14-6.
3. Legg ved eller skriv inn det som gjelder lønn, arbeidstid og eventuelle tariffavtaler.
4. Gå gjennom avtalen sammen, still spørsmål og be om endringer før signering.
5. Signer, og sørg for at begge parter får hvert sitt eksemplar.

Er du i en søkeprosess nå, kan det være nyttig å forberede seg på hva du bør avklare om vilkår allerede i jobbintervjuet, slik at avtalen senere ikke kommer som en overraskelse.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er muntlig arbeidsavtale gyldig i Norge?

En muntlig avtale er i utgangspunktet bindende, men loven krever likevel at arbeidsforholdet dokumenteres skriftlig. Uten en skriftlig avtale blir det vanskelig å bevise hva dere ble enige om, og arbeidsgiver bryter sin plikt etter arbeidsmiljøloven.

Hvor lang tid har arbeidsgiver på seg til å lage avtalen?

For arbeidsforhold som varer mer enn én måned, skal avtalen foreligge snarest mulig og senest sju dager etter oppstart. For kortere arbeidsforhold og ved innleie skal den være klar senest samme dag arbeidet begynner.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har fått arbeidsavtale?

Be arbeidsgiver skriftlig om avtalen og vis til fristen i loven. Får du ikke avtalen, kan du få hjelp fra tillitsvalgt eller fagforening, eller kontakte Arbeidstilsynets svartjeneste. Rettighetene dine gjelder uansett om avtalen mangler.

Kan arbeidsgiver endre arbeidsavtalen uten min godkjenning?

Vesentlige endringer av vilkår krever som hovedregel enighet eller en lovlig endringsprosess. Alle endringer skal uansett dokumenteres skriftlig i avtalen senest den dagen de trer i kraft, med unntak for endringer som følger av nye lover, forskrifter eller tariffavtaler.

Må deltidsansatte og vikarer også ha skriftlig avtale?

Ja. Kravet gjelder alle arbeidsforhold uten unntak – også deltid, midlertidige stillinger, tilkallingsvakter og innleie fra bemanningsforetak. Arbeidsgiver har ansvaret for å utarbeide avtalen i alle disse tilfellene.