Her finner du flest stillingsannonser

Stillingsbasen.no.

Leter du etter jobb, vil du naturlig nok dit hvor det ligger flest ledige stillinger. I Norge er det to kanaler som peker seg ut på rent volum: FINN jobb og NAV sin tjeneste arbeidsplassen.no. I tillegg finnes det en rekke søkemotorer, profesjonelle nettverk og bransjeportaler som fanger opp annonser de store ikke alltid har. Nedenfor får du oversikt over hvor annonsene faktisk ligger, hvor mange det er snakk om, hvorfor de samme stillingene dukker opp flere steder, og hvordan du dekker flest annonser uten å måtte sjekke ti nettsteder hver dag.

Hvor ligger flest stillingsannonser i Norge?

Flest stillingsannonser finner du på FINN jobb og på NAV sin arbeidsplassen.no – de to kanalene som dekker storparten av det åpne, utlyste jobbmarkedet. FINN jobb er den kommersielle markedsplassen de fleste bruker når de ser etter ny jobb, og ifølge FINN selv lå det ute mer enn 243 000 stillinger i løpet av 2025. Arbeidsplassen.no er den offentlige jobbdatabasen, drevet av NAV (Arbeids- og velferdsetaten), og den henter automatisk inn annonser fra blant annet FINN. Det gjør arbeidsplassen.no til den enkeltkanalen som i praksis gir den mest komplette oversikten over utlyste stillinger i Norge.

Fordi de to kanalene delvis overlapper, trenger du ikke å lete bredt for å treffe de fleste annonsene. Det viktigste er å kombinere dem riktig og supplere med noen få spesialiserte tjenester. Lenger ned viser vi nøyaktig hvordan du setter det opp, og hvordan dette henger sammen med hvordan du finner ledige stillinger mer generelt.

De største jobbportalene etter volum

De største jobbportalene skiller seg fra hverandre på hvem som driver dem, hvordan de får inn annonser, og hvem de passer for. Her er de viktigste aktørene for norske jobbsøkere.

FINN jobb

FINN jobb (finn.no/job) er den mest besøkte jobbportalen i Norge og den kanalen med flest aktive annonser til enhver tid på den kommersielle siden. FINN oppgir at det i 2025 lå ute mer enn 243 000 stillinger, at jobbseksjonen hadde over 2,5 millioner besøkende, og at tjenesten sendte mer enn 7 millioner søknadsklikk videre til arbeidsgiverne. Antall annonser som er aktive samtidig er lavere enn årstallet – en teller på FINN sine egne søkesider viser typisk flere titusen ledige stillinger om gangen, siden en annonse bare ligger ute en avgrenset periode. Arbeidsgivere betaler for å annonsere her, noe som bidrar til at mange seriøse, faste stillinger legges ut nettopp på FINN.

Arbeidsplassen.no (NAV)

Arbeidsplassen.no er Norges største offentlige jobbdatabase og drives av NAV. Tjenesten er gratis for arbeidsgivere, og den er lovforankret: arbeidsgivere har plikt til å melde ledige stillinger til NAV eller publisere dem på arbeidsplassen.no (etter arbeidsmarkedsloven). Et viktig poeng for deg som søker: når en stilling publiseres på FINN, overføres den automatisk til arbeidsplassen.no, og NAV henter også inn annonser fra andre portaler. Resultatet er at arbeidsplassen.no samler annonser fra mange kilder på ett sted. Du kan lagre søk og få varsel på e-post når nye, relevante stillinger kommer inn, og arbeidsgivere kan selv søke i en CV-database.

Indeed og andre aggregatorer

Indeed og lignende søkemotorer er aggregatorer – de lager ikke annonsene selv, men samler inn stillinger fra mange nettsteder og viser dem på ett søk. Indeed Norge (no.indeed.com) er mye brukt fordi tjenesten er enkel og dekker bredt. Fordelen er rekkevidde: du kan fange opp annonser fra arbeidsgivere og mindre nettsteder som ikke ligger på de to store. Ulempen er at du ofte møter de samme stillingene flere ganger, og at noen treff lenker videre til kilden framfor å gi hele annonsen på stedet. En norsk tjeneste som Rubrikk.no fungerer på lignende vis og viser blant annet annonser fra Finn.no, Zett.no og Nav.no.

LinkedIn

LinkedIn kombinerer stillingsannonser med et profesjonelt nettverk, og er mest relevant for kontor-, fag- og lederstillinger. Her legger arbeidsgivere ut annonser samtidig som rekrutterere aktivt søker opp kandidater. For mange jobber handler LinkedIn like mye om å bli funnet som å finne annonser selv – derfor er en oppdatert profil viktig. Nettverket er også en av de viktigste kanalene inn mot headhuntere og det skjulte jobbmarkedet.

Bransje- og nisjeportaler

Bransjeportaler har færre annonser totalt, men ofte flest innenfor sitt felt. Jobbnorge.no er for eksempel rettet mot offentlig sektor, universitet og forskning (tilgjengelig på norsk, samisk og engelsk), mens KarriereStart.no kombinerer stillingsannonser med bedriftsprofiler. For enkelte yrker finnes egne portaler for kommuner, helse og utdanning. Jobber du innenfor et avgrenset fagområde, kan en slik portal gi deg flere relevante treff enn de store generelle tjenestene.

Hvorfor finner du de samme annonsene flere steder?

De samme stillingene dukker opp på flere portaler fordi annonsene deles og hentes inn mellom tjenestene. Når en arbeidsgiver publiserer på FINN, overføres annonsen automatisk til NAV sin arbeidsplassen.no. Aggregatorer som Indeed og Rubrikk henter i tillegg inn annonser fra en rekke kilder, og mange arbeidsgivere legger bevisst ut samme stilling flere steder for å nå bredt. Konsekvensen er at «flest annonser» ikke betyr at du må sjekke alt – det betyr at du bør velge få kanaler som til sammen dekker mest mulig, og unngå å bruke tid på duplikater.

Slik dekker du flest annonser med minst mulig arbeid

Du dekker flest stillinger ved å kombinere en bred offentlig kanal med en kommersiell markedsplass og automatiske varsler, framfor å lete manuelt overalt. En praktisk framgangsmåte:

• Start med arbeidsplassen.no og FINN jobb. Til sammen fanger de opp storparten av de utlyste stillingene, og arbeidsplassen.no henter dessuten inn annonser fra FINN automatisk.
• Sett opp jobbvarsler og lagrede søk. Da får du nye treff tilsendt på e-post i stedet for å måtte oppdatere sidene selv. Det er også den sikreste måten å være tidlig ute på.
• Legg til en aggregator. Indeed eller Rubrikk fanger opp annonser fra mindre nettsteder og arbeidsgivere du ellers kan gå glipp av.
• Følg bransjeportalen for ditt felt. Nisjeportaler har ofte flest relevante stillinger innenfor et avgrenset fagområde.
• Bruk nettverk og bemanningsbransjen. Mange jobber fylles via vikarbyråer og bemanningsselskap og gjennom kontakter, ikke bare åpne annonser.

Når du har funnet riktige annonser, er neste steg å lese dem nøye og tilpasse jobbsøknaden til hver enkelt stilling. Hvordan du tolker kravene i en utlysning, går vi grundigere gjennom i guiden om slik leser du en stillingsannonse.

Hva er Stillingsbasen.no i dag?

Stillingsbasen.no ble tidligere omtalt som en av de store norske sidene med mange stillingsannonser, men nettstedet fungerer i dag ikke som en aktiv annonsedatabase. Besøker du Stillingsbasen.no nå, møter du en ressursside med tips om jobbsøking – blant annet råd om å bruke NAV sin jobbdatabase, forberede søknad og CV, og følge opp etter intervju – snarere enn en liste med ledige stillinger (skjermbilde av Stillingsbasen.no). Vil du se innholdet selv, kan du klikke her for å komme til Stillingsbasen. For selve jobbsøket bør du likevel starte på arbeidsplassen.no og FINN jobb, som har de ferskeste og fleste annonsene.

Det skjulte jobbmarkedet – stillingene som aldri lyses ut

En stor del av jobbene i Norge blir aldri publisert som annonse, og de teller derfor ikke med når vi snakker om «flest stillingsannonser». Dette kalles det skjulte jobbmarkedet: stillinger som fylles via nettverk, intern rekruttering, åpne søknader eller direkte kontakt med arbeidsgiver. For å nå disse må du være aktiv på andre måter – pleie kontakter, følge bedrifter du vil jobbe i, og vurdere å sende åpen søknad. En bredere gjennomgang av både det åpne og det skjulte markedet finner du i guiden om å finne ledig arbeid.

Vanlige feil når du jakter på stillingsannonser

Den vanligste feilen er å tro at man må overvåke alle portaler samtidig, når de fleste annonsene uansett overlapper. Andre typiske feil:

• Å sjekke manuelt uten varsler. Da mister du tid og risikerer å være sent ute. Lagrede søk med e-postvarsel løser begge deler.
• Å stole på en enkelt kilde. Ingen portal har absolutt alt – kombiner en offentlig og en kommersiell kanal.
• Å overse bransjeportalen. Innenfor et fagfelt kan en nisjeportal ha flere relevante stillinger enn de store generelle tjenestene.
• Å søke for bredt. Mange like treff gir dårlig oversikt. Bruk filtre på sted, bransje og stillingstype.
• Å glemme det skjulte markedet. Flest annonser er ikke det samme som flest jobber – nettverk fyller en stor andel av stillingene.
• Å ikke lese annonsen nøye. Skill mellom må-krav og bør-krav før du bestemmer deg for å søke, slik at du bruker tiden på stillinger du faktisk er kvalifisert til.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor finner jeg flest stillingsannonser i Norge?

Flest stillingsannonser finner du på FINN jobb og på NAV sin arbeidsplassen.no. FINN er den største kommersielle markedsplassen, mens arbeidsplassen.no er den største offentlige databasen og henter i tillegg inn annonser fra FINN automatisk.

Er det gratis å søke etter stillinger på disse portalene?

Ja, det er gratis for jobbsøkere å søke og se annonser på både FINN jobb, arbeidsplassen.no, Indeed og LinkedIn. Det er arbeidsgiverne som eventuelt betaler for å legge ut annonser; på arbeidsplassen.no er også annonsering gratis.

Hvorfor ligger den samme stillingen flere steder?

Fordi annonser deles mellom tjenestene. Publiseres en stilling på FINN, overføres den automatisk til arbeidsplassen.no, og aggregatorer som Indeed henter inn annonser fra mange kilder. Mange arbeidsgivere legger også ut samme stilling flere steder bevisst.

Holder det å sjekke én portal?

En portal dekker mye, men ikke alt. Kombiner en offentlig kanal (arbeidsplassen.no) med en kommersiell (FINN jobb), og legg gjerne til en aggregator og bransjeportalen for ditt felt. Da fanger du opp flest mulig relevante annonser.

Hva med Stillingsbasen.no?

Stillingsbasen.no er ikke lenger en aktiv annonsedatabase, men en side med tips om jobbsøking. For å finne ledige stillinger bør du bruke arbeidsplassen.no og FINN jobb, som har de fleste og ferskeste annonsene.