Studentlån i Norge: lån og stipend fra Lånekassen

Et studentlån i Norge er først og fremst lån og stipend fra Lånekassen – den statlige ordningen som gjør det mulig å finansiere utdanning uten å stille sikkerhet og uten å betale renter mens du studerer. Denne guiden forklarer hvordan studielånet fungerer, hvor mye du kan få, hvordan deler av lånet kan bli omgjort til stipend, hva det koster å betale tilbake, og hva som skiller et studielån fra Lånekassen fra et forbrukslån i banken. Skal du ta utdanning? Her er det du trenger å vite før du søker.

Hva er et studentlån?

Et studentlån er penger du låner for å dekke levekostnader under utdanning. I Norge betyr begrepet nesten alltid støtte fra Lånekassen, altså Statens lånekasse for utdanning. Lånekassen gir støtte som en kombinasjon av lån og stipend til elever, lærlinger, fagskolestudenter og studenter ved godkjente utdanninger i Norge og i utlandet.

Det er viktig å skille studielånet fra Lånekassen fra et forbrukslån eller «studielån» du finner hos en bank. Et banklån er et vanlig kredittprodukt: det løper renter fra dagen pengene utbetales, banken gjør en kredittvurdering, og du kan få avslag hvis du har betalingsanmerkninger. Studielånet fra Lånekassen er en velferdsordning som er langt rimeligere, og som har egne regler. Når folk snakker om «studentlån», er det som regel Lånekassen de mener – og det er den ordningen denne artikkelen handler om.

Slik fungerer studielån fra Lånekassen

Lånekassens støtte til høyere utdanning bygger på et basislån som utbetales månedlig gjennom studieåret. Hele beløpet utbetales i utgangspunktet som lån, men en betydelig del kan bli gjort om til stipend hvis du oppfyller vilkårene. Du betaler ingen renter på studielånet så lenge du er i utdanning – rentene begynner først å løpe etter at du er ferdig.

Hvor mye kan du få?

For studieåret 2025–2026 er basislånet 15 169 kroner per måned, opp fra 13 790 kroner året før. En fulltidsstudent som får støtte i elleve måneder, kan dermed få om lag 166 859 kroner i basislån for hele studieåret. Beløpet utbetales fra midten av august til midten av juni, og de første utbetalingene høst og vår er noe større enn de øvrige månedene.

Omgjøring av lån til stipend

Inntil 40 prosent av basislånet kan bli omgjort fra lån til stipend, slik at du slipper å betale det tilbake. Omgjøringen skjer ikke automatisk med én gang – den er knyttet til at du består utdanningen. Fra studieåret 2025–2026 er fordelingen endret slik at 25 prosent av lånet gjøres om når du fullfører en grad, mens 15 prosent gjøres om for studiepoeng du består underveis. Målet med endringen er å få flere til å fullføre hele graden de har begynt på.

To vilkår må være på plass for å få omgjort lån til stipend: du må bestå eksamen eller utdanning, og du må bo borte fra foreldrene dine. Bor du hjemme hos foreldrene mens du studerer, får du i praksis bare lån.

Andre typer støtte og tilleggslån

I tillegg til basislånet finnes det flere ordninger for bestemte situasjoner. Lånekassen har blant annet foreldrestipend ved fødsel, sykestipend hvis du blir syk under studiene, og stipend for studenter med barn. Enkelte grupper, for eksempel studenter som er over 30 år, kan også søke om et tilleggslån utover basislånet. Tilleggslånet gjøres ikke om til stipend og må betales tilbake i sin helhet.

Hvem kan få studielån fra Lånekassen?

For å få støtte må du være tatt opp ved en utdanning som er godkjent for støtte, og du må være norsk statsborger eller oppfylle kravene som gjelder for utenlandske statsborgere med tilknytning til Norge. Du må være 16 år eller eldre i kalenderåret opplæringen starter – det finnes altså ingen 20-årsgrense slik enkelte banklån opererer med.

I motsetning til en bank avslår ikke Lånekassen søknaden din fordi du har betalingsanmerkninger, siden støtten ikke bygger på en vanlig kredittvurdering. Til gjengjeld stilles det krav til studieprogresjon. Har du for høyt fravær, eller avbryter du studiene, kan Lånekassen stanse støtten og la være å gjøre om lån til stipend. Du må også søke på nytt for hvert studieår.

Inntekts- og formuesgrenser

Du kan jobbe ved siden av studiene, men tjener du for mye, blir stipendet redusert. For inntektsåret 2025 er inntektsgrensen 224 709 kroner. Tjener du mer enn dette, reduseres stipendet med fem prosent per måned du har fått støtte, av beløpet du har tjent over grensen. Har du fått støtte i elleve måneder, betyr det at stipendet reduseres med 55 prosent av det overskytende.

Også formue teller. Stipendet reduseres hvis formuen din er over 511 220 kroner for studenter som ikke er gift eller har samboer med felles barn, og over 981 841 kroner for de som er gift eller har samboer med felles barn. Lånet påvirkes ikke av inntekt og formue – det er bare stipenddelen som kan bli mindre. Merk at reduksjonen gjelder omgjøringen til stipend; selve lånet får du uansett.

Renter og nedbetaling av studielånet

Studielånet er rentefritt mens du studerer, og rentene begynner først å løpe måneden etter at du er ferdig med eller avbryter utdanningen. Selve nedbetalingen starter normalt noen måneder senere. De aller fleste får automatisk flytende rente, men du kan velge å binde renten i tre, fem eller ti år.

Lånekassens renter settes ut fra gjennomsnittet av de fem beste boliglånstilbudene i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosentpoeng. Den flytende renten justeres annenhver måned. Høsten 2026 lå den flytende renten rundt 4,7 prosent, men nivået endrer seg jevnlig – sjekk alltid den gjeldende satsen hos Lånekassen før du regner på det. Til sammenligning har forbrukslån i bank gjerne en nominell rente på godt over ti prosent, noe som gjør studielånet til en av de rimeligste låneformene du kan ha.

Får du betalingsproblemer etter studiene, har Lånekassen flere ordninger: du kan søke om betalingsutsettelse, og i visse situasjoner om rentefritak eller reduksjon av terminbeløpet basert på inntekt. Det gjør studielånet mer fleksibelt enn de fleste private lån.

Slik søker du om studielån

Du søker om lån og stipend elektronisk på Lånekassens nettsider, og du logger inn med elektronisk ID som BankID eller MinID. Søknaden åpner før studieåret starter, og det lønner seg å søke tidlig slik at pengene er på plass til studiestart.

• 1. Få studieplass: Du må være tatt opp ved en godkjent utdanning før du søker.
• 2. Logg inn og søk: Fyll ut søknaden på lanekassen.no med BankID eller MinID.
• 3. Signer avtalen: Du må godta en gjeldsbrev-/støtteavtale før pengene utbetales.
• 4. Søk på nytt hvert år: Støtten gjelder ett studieår av gangen.

Trenger du å finne en deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt ved siden av studiene, kan du se våre oversikter over ledige deltidsstillinger og ledige sommerjobber. Husk bare på inntektsgrensen over.

Studielån fra Lånekassen vs. forbrukslån fra bank

Forskjellen mellom et studielån fra Lånekassen og et forbrukslån fra banken er stor, både i pris og vilkår. Et banklån kan være aktuelt hvis du trenger penger raskt til noe annet enn studier, men det er sjelden et fornuftig alternativ for å finansiere selve utdanningen. Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene.

Vil du lese mer om kostnadene ved vanlige lån, har vi egne artikler om hvordan du finner billigst forbrukslån og om god styring av privatøkonomien.

Vanlige feil studenter gjør

Den vanligste feilen er å tro at hele studielånet blir gjort om til stipend. Omgjøringen er på inntil 40 prosent, og bare hvis du består og bor borte fra foreldrene – resten må betales tilbake. Her er flere feller det er lett å gå i:

• Å bo hjemme og regne med stipend: Bor du hos foreldrene, får du som hovedregel bare lån, ikke stipend.
• Å tjene for mye ved siden av: Overstiger du inntektsgrensen, reduseres stipendet – en godt betalt sommerjobb kan koste deg stipendkroner.
• Å glemme å søke på nytt: Støtten fornyes ikke automatisk; du må sende ny søknad hvert studieår.
• Å forveksle studielån med forbrukslån: Et dyrt banklån med «svar på dagen» er ikke det samme som Lånekassens ordning.
• Å låne mer enn du trenger: Selv om renten er lav, er lånedelen gjeld som skal betales tilbake i mange år.

Hvem passer studielån for?

Studielån fra Lånekassen passer for alle som er tatt opp ved en godkjent utdanning og trenger å dekke levekostnader mens de studerer. Fordi lånet er rentefritt under utdanning, har gunstige renter etterpå og delvis kan bli omgjort til stipend, er det nesten alltid et bedre valg enn et banklån for å finansiere studier. For kjøp eller utgifter som ikke henger sammen med utdanning – som en større anskaffelse eller flytting til ny jobb etter endt studium – kan andre låneformer være aktuelle; les for eksempel om lån ved ny jobb og flytting.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun til generell informasjon og er verken økonomisk rådgivning eller en oppfordring til å ta opp lån. Satser, renter, inntektsgrenser og regler endres jevnlig. Kontroller alltid gjeldende vilkår hos Lånekassen før du søker, og vurder hvor mye du faktisk har behov for å låne. Et lån er en forpliktelse som skal betales tilbake. Trenger du uavhengig hjelp med privatøkonomi eller gjeld, kan du kontakte NAVs økonomirådstjeneste (gjeldsrådgivning) eller lese forbrukerinformasjon hos Forbrukertilsynet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er studielån fra Lånekassen rentefritt?

Ja, studielånet er rentefritt så lenge du er i utdanning. Rentene begynner først å løpe måneden etter at du avslutter eller avbryter studiene, og nedbetalingen starter normalt noen måneder etter det igjen.

Hvor mye av studielånet blir gjort om til stipend?

Inntil 40 prosent av basislånet kan bli gjort om til stipend. Det forutsetter at du består eksamen eller utdanning og at du bor borte fra foreldrene dine. Bor du hjemme, får du i praksis bare lån.

Kan jeg få studielån hvis jeg har betalingsanmerkning?

Ja. Lånekassen gjør ikke en vanlig kredittvurdering slik en bank gjør, og avslår ikke søknaden på grunn av betalingsanmerkninger. Til gjengjeld stilles det krav til studieprogresjon og oppmøte.

Hvor mye kan jeg tjene som student uten å miste stipend?

For 2025 er inntektsgrensen 224 709 kroner. Tjener du mer, reduseres stipendet med fem prosent per støttemåned av beløpet over grensen. Lånedelen påvirkes ikke av inntekt.

Hva er forskjellen på studielån og forbrukslån?

Studielån fra Lånekassen er rentefritt under studier, har lav rente etterpå og kan delvis bli omgjort til stipend. Et forbrukslån fra bank har renter fra dag én, krever kredittvurdering og gjøres aldri om til stipend.