Regler for sykmelding: egenmelding, sykepenger og oppfølging

Regler for sykmelding handler om mye mer enn å levere en legeerklæring. De bestemmer når du kan bruke egenmelding, hvor mye du får i sykepenger, hvem som betaler, hvor lenge du har krav på penger, og hva både du og arbeidsgiveren din må gjøre underveis. Denne guiden samler hovedreglene i Norge slik de gjelder i 2026, med tall og frister hentet fra NAV og folketrygdloven – forklart på en enkel måte for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Egenmelding og sykmelding – hva er forskjellen?

Egenmelding betyr at du melder fra til arbeidsgiveren selv om at du er syk, uten legeerklæring. Sykmelding er en bekreftelse fra lege – eventuelt tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut – på at du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Egenmelding dekker bare de første dagene av et fravær; blir du borte lenger, trenger du som regel sykmelding.

Begge brukes for å dokumentere arbeidsuførhet slik at du beholder retten til lønn eller sykepenger. Den viktigste forskjellen er hvem som bekrefter sykdommen – deg selv eller en behandler – og hvor lenge dokumentasjonen kan brukes. Reglene gjelder uansett om du er fast ansatt, deltidsansatt eller midlertidig ansatt, så lenge du oppfyller vilkårene lenger ned i artikkelen.

Egenmelding: slik fungerer reglene

Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, altså de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Egenmelding dekker bare din egen sykdom – ikke andre vanskelige situasjoner som samlivsbrudd, økonomiske problemer eller konflikter på jobben.

Hvor mange dager og hvor mange ganger?

I minimumsordningen som folketrygdloven garanterer, kan du bruke egenmelding i inntil 3 kalenderdager om gangen, og opptil 4 ganger i løpet av en periode på 12 måneder. Mange arbeidsplasser har en utvidet ordning med inntil 8 dager om gangen og 24 dager i løpet av et år, uten en øvre grense på antall ganger. Hvor mange dager du har, avhenger derfor av reglene der du jobber – det bør stå i arbeidsreglementet eller i en skriftlig arbeidsavtale.

Er du borte i mer enn 3 kalenderdager, kan arbeidsgiveren kreve at du legger fram sykmelding fra lege. Egenmelding kan heller ikke kombineres med gradert sykmelding eller brukes rett etter en sykmelding som en forlengelse av det samme fraværet.

Når har du rett til å bruke egenmelding?

Du må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst 2 måneder før du kan bruke egenmelding. Har arbeidsforholdet vært avbrutt i mer enn 2 uker, må du opparbeide retten på nytt med 2 nye måneder i jobb. Blir du gjenansatt innen 2 uker, teller den tidligere ansettelsestiden med.

Må du være hjemme med sykt barn, er det ikke egenmelding du bruker. Da kan du ha rett til omsorgsdager (ofte kalt «hjemme med sykt barn»-dager), som kommer i tillegg til egenmeldingsdagene du har til egen sykdom.

Når kan du miste retten til egenmelding?

Arbeidsgiveren kan ta fra deg retten til å bruke egenmelding hvis det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom. Før det skjer, skal du varsles og få mulighet til å uttale deg. Mister du retten, skal arbeidsgiveren vurdere spørsmålet på nytt senest etter 6 måneder.

Sykmelding fra lege

En sykmelding skrives ut når en behandler vurderer at du ikke kan være i arbeid på grunn av sykdom eller skade. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at du må være helt borte fra jobben, eller om du kan jobbe noe.

Gradert sykmelding skal vurderes først

Gradert (delvis) sykmelding skal alltid være førstevalget når det er medisinsk forsvarlig. Det betyr at du jobber en del av tiden og er sykmeldt resten, for eksempel 50 prosent. For å ha rett til sykepenger må du være minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din. Å være delvis i jobb holder deg nærmere arbeidslivet og gjør terskelen for å komme helt tilbake lavere.

Plikten din til å være i aktivitet

Som sykmeldt har du plikt til å medvirke til å avklare egen funksjonsevne og til å prøve deg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig. Arbeidsgiveren har på sin side plikt til å legge til rette for at du kan komme tilbake. Dette samarbeidet er kjernen i den norske sykefraværsoppfølgingen, som vi ser nærmere på lenger ned.

Sykepenger: hvem har rett, og hvor mye får du?

Sykepenger skal erstatte inntekten du mister fordi du er arbeidsufør. Både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere kan ha rett til sykepenger, men vilkårene og satsene er ulike. Det er alltid NAV som til slutt avgjør om du har rett til sykepenger – en sykmelding fra lege er ikke en automatisk garanti for utbetaling.

Vilkår for rett til sykepenger

• Du er arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade.
• Du er minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din.
• Du har vært i arbeid i minst 4 uker (opptjeningstid) før arbeidsuførheten oppstod.
• Arbeidsuførheten fører til tap av pensjonsgivende inntekt.
• Inntekten din utgjør minst 0,5 G (68 274,50 kroner i 2026) på årsbasis.
• Du er medlem av folketrygden, eller EU/EØS-borger som jobber i Norge, og under 70 år.
• Du dokumenterer arbeidsuførheten med egenmelding eller legeerklæring; selvstendig næringsdrivende og frilansere må bruke legeerklæring.

Arbeidsgiverperioden: de første 16 dagene

For arbeidstakere betaler arbeidsgiveren sykepengene de første 16 kalenderdagene. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Fra og med dag 17 overtar NAV utbetalingen. For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver må du ha vært ansatt i minst 4 uker. Har du vært ansatt kortere, men oppfyller de øvrige vilkårene, kan NAV utbetale sykepenger i stedet.

Hvor mye får du?

Som arbeidstaker får du dekket inntekten du vanligvis har, opp til et tak på 6 G. I 2026 tilsvarer 6 G 819 294 kroner i året. Tjener du mer enn dette, får du ikke dekket den delen av lønnen som overstiger 6 G, med mindre arbeidsgiveren din frivillig dekker mellomlegget. Selvstendig næringsdrivende og frilansere får utbetalt sykepenger først fra dag 17, og med ulike dekningsgrader.

Hvor lenge får du sykepenger?

Retten til sykepenger varer i inntil 52 uker (ett år) for deg som er under 67 år. Når sykepengeperioden er brukt opp, må du som hovedregel ha vært helt arbeidsfør i 26 uker før du kan opparbeide en ny full periode. Går sykefraværet mot slutten av året, vurderer NAV om andre ytelser, for eksempel arbeidsavklaringspenger, kan være aktuelle.

Er du mellom 67 og 70 år, kan du få sykepenger i inntil 60 dager, forutsatt at inntekten din på årsbasis overstiger 2 G (273 098 kroner i 2026). Fra og med 70 år gis det ikke sykepenger.

Reisetilskudd i stedet for sykepenger

I noen tilfeller kan du klare å jobbe hvis du slipper en belastende reisevei. Da kan NAV gi reisetilskudd til å dekke nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, i stedet for sykepenger. Det kan for eksempel være aktuelt ved en forbigående skade som gjør at du ikke kan sykle eller kjøre som vanlig.

Oppfølging når du er sykmeldt

Når noen blir sykmeldt, starter et fast løp med frister som både arbeidstaker og arbeidsgiver må følge. Målet er å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i arbeid, helt eller delvis. For arbeidsgivere som vil jobbe systematisk med dette, finnes det egne råd om hvordan du kan redusere sykefravær på arbeidsplassen.

Dette er fristene

• Innen 4 uker: Arbeidsgiver og arbeidstaker lager en oppfølgingsplan sammen, med mindre det er åpenbart unødvendig. Planen sendes til den som har skrevet sykmeldingen.
• Innen 7 uker: Arbeidsgiver kaller inn til dialogmøte 1. Sykmelder deltar hvis det er hensiktsmessig og arbeidstaker ønsker det. Oppfølgingsplanen revideres.
• Ved 8 uker: NAV vurderer aktivitetskravet. Er du fortsatt helt borte fra jobb, må det dokumenteres tungtveiende medisinske grunner, ellers kan sykepengene stanses.
• Innen 26 uker: NAV kaller inn til dialogmøte 2, med mindre det er åpenbart unødvendig. Alle parter kan be om at møtet holdes tidligere.
• Etter behov: Alle parter kan be NAV om et dialogmøte 3.

Pliktene til arbeidstaker og arbeidsgiver

Du som er sykmeldt, har plikt til å gi opplysninger om egen funksjonsevne, delta i dialogmøter og bidra til å finne løsninger. Arbeidsgiveren har plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig og legge en plan for tilbakeføring. Leger som gjentatte ganger lar være å følge reglene om sykmelding og dokumentasjon, kan i verste fall miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.

Spesielle regler og unntak

Enkelte grupper har egne regler for sykepenger. Det gjelder blant annet sjømenn, jordbrukere, fiskere, vernepliktige, personer som midlertidig har vært ute av arbeid, og personer mellom 67 og 70 år. For selvstendig næringsdrivende er standarddekningen 80 prosent fra dag 17, men du kan tegne forsikring hos NAV for å få høyere dekning eller dekning tidligere i forløpet. Frilansere får 100 prosent fra dag 17.

Sykmelding gir deg også et sterkt vern i arbeidsforholdet. Du kan som hovedregel ikke sies opp på grunn av sykefravær det første året du er sykmeldt – les mer om reglene for oppsigelse og dine rettigheter. Sykepenger må heller ikke forveksles med dagpenger, som er det du kan ha rett til ved permittering, eller med reglene som gjelder ved nedbemanning.

Vanlige feil og misforståelser

• «En sykmelding gir automatisk sykepenger.» Nei. Legen vurderer arbeidsuførheten, men det er NAV som avgjør om vilkårene for sykepenger er oppfylt.
• «Jeg får full lønn uansett hvor mye jeg tjener.» Sykepenger fra NAV er begrenset til 6 G. Tjener du mer, må arbeidsgiveren frivillig dekke resten for at du skal få full lønn.
• «Jeg kan reise fritt mens jeg er sykmeldt.» Opphold i utlandet kan påvirke retten til sykepenger, og du må søke NAV om å få beholde sykepengene under utenlandsopphold.
• «Egenmelding kan brukes når barnet er sykt.» Nei, egenmelding gjelder bare din egen sykdom. For sykt barn gjelder omsorgsdager.
• «Jeg kan være helt passiv til jeg blir frisk.» Aktivitetskravet ved 8 uker betyr at du som hovedregel må prøve arbeidsrelatert aktivitet, med mindre medisinske grunner er til hinder.

Viktig å vite

Denne artikkelen gir generell informasjon om regler for sykmelding, egenmelding og sykepenger i Norge, og er ikke individuell rådgivning. Reglene, satsene og grunnbeløpet (G) endres jevnlig – grunnbeløpet justeres normalt hver 1. mai. Det er alltid NAV som avgjør din konkrete sak. Er du i tvil om hva som gjelder for deg, bør du kontakte NAV, fastlegen din, fagforeningen eller Arbeidstilsynet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mange egenmeldingsdager har jeg?

I minimumsordningen kan du bruke egenmelding i inntil 3 kalenderdager om gangen, opptil 4 ganger i løpet av 12 måneder. Mange arbeidsplasser har en utvidet ordning med 8 dager om gangen og 24 dager i året. Sjekk hva som gjelder der du jobber.

Får jeg full lønn når jeg er sykmeldt?

Som arbeidstaker får du dekket lønn opp til 6 G, som i 2026 er 819 294 kroner i året. Tjener du mer, får du ikke dekket den delen som overstiger 6 G fra NAV, med mindre arbeidsgiveren din frivillig dekker mellomlegget.

Hvor lenge kan jeg være sykmeldt med sykepenger?

Du kan få sykepenger i inntil 52 uker (ett år) hvis du er under 67 år. Deretter må du som hovedregel ha vært helt arbeidsfør i 26 uker før du kan opparbeide en ny full periode. For personer mellom 67 og 70 år er grensen 60 dager.

Kan jeg være sykmeldt og fortsatt jobbe litt?

Ja. Gradert sykmelding skal vurderes først, og du kan for eksempel jobbe 50 prosent og være sykmeldt 50 prosent. For å ha rett til sykepenger må du være minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din.

Betaler NAV sykepengene fra første dag?

For arbeidstakere betaler arbeidsgiveren de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden), og NAV overtar fra dag 17. Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra NAV først fra dag 17, hvis de ikke har tegnet forsikring.