Jobbe på Malta: derfor trives arbeidstakere så godt på øya

Malta har gjentatte ganger blitt trukket frem som et av verdens beste land å jobbe i, og øya i Middelhavet har de siste årene tiltrukket seg stadig flere nordmenn og andre utlendinger som vil kombinere karriere med sol, lave skatter og en roligere hverdag. Man skulle kanskje tro at Norge, Sverige eller Danmark toppet slike kåringer med sine høye lønninger og gode velferdsordninger, men i flere internasjonale undersøkelser er det nettopp Malta som har kommet høyt opp når utflyttede arbeidstakere selv har fått si sin mening.

I denne guiden ser vi nærmere på hvorfor arbeidstakere trives så godt på Malta, hva som faktisk gjelder av arbeidstid, ferie og skatt, hvilke bransjer som ansetter, og hvordan du som nordmann kan komme i gang. Vi tar også med de vanligste feilene folk gjør før de flytter. Tallene og reglene er faktasjekket mot offentlige kilder, så du får et realistisk bilde – ikke en reklamebrosjyre.

Hvorfor ble Malta kåret til et av verdens beste land å jobbe i?

Bakgrunnen for omtalen er store spørreundersøkelser blant utflyttede arbeidstakere, der InterNations sin «Expat Insider»-kartlegging er den mest kjente. I en av de tidlige utgavene toppet Malta kategorien for jobbtilfredshet, og rundt 7 av 10 av de spurte oppga at de var fornøyde med arbeidslivet på øya. En stor andel svarte også at de gjerne kunne tenke seg å bli værende på lang sikt.

Det er likevel viktig å lese slike kåringer med et kritisk blikk. Resultatene bygger på hvor fornøyde et utvalg utlendinger er, ikke på en objektiv måling av lønn eller levestandard, og rangeringene svinger kraftig fra år til år. Etter de sterke resultatene på midten av 2010-tallet falt Malta flere plasser i senere utgaver, blant annet på grunn av boligpriser og press på infrastrukturen. Poenget er altså ikke at Malta «vant» én gang for alle, men at mange som faktisk jobber der, trives godt – og det er verdt å forstå hvorfor.

De tre grunnene som går igjen, er balansen mellom jobb og fritid, klimaet og kulturen, og de gunstige skatteforholdene. Under går vi gjennom hver av dem med konkrete tall.

Hvordan er balansen mellom jobb og fritid?

Balansen mellom arbeid og fritid er en av hovedgrunnene til at folk trives på Malta. Den lovfestede standarden for en full arbeidsuke er 40 timer, på linje med mye av Europa. Arbeidstakere som jobber mer enn dette, har som hovedregel krav på overtidsbetaling etter reglene i bransjen sin, og det finnes et tak på gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv.

Når det gjelder fri, har ansatte på Malta krav på et lovfestet minimum på 24 feriedager i året for en full stilling (tilsvarende 192 timer på en 40-timers uke). Merk at dette er en endring fra tidligere: minstekravet ble redusert fra 27 til 24 dager med virkning fra januar 2021, så eldre artikler som oppgir 27 dager, er utdaterte. I tillegg kommer de offentlige fridagene.

Malta har hele 14 offentlige fridager i året – langt flere enn de rundt ti vi har i Norge. Fridagene er en blanding av nasjonale merkedager og religiøse høytider, og de henger tett sammen med landets dramatiske historie, blant annet de kjente høytider knyttet til ridderordenen som en gang forsvarte øya. For en arbeidstaker betyr det flere avbrekk gjennom året og god anledning til å utforske øya eller reise videre i Middelhavet.

Stadig flere setter fritid og tid med familien høyere enn lange dager på kontoret, og kombinasjonen av en forutsigbar arbeidsuke, mange fridager og kort vei til strand og sol gjør at mange opplever hverdagen på Malta som mindre stressende enn hjemme.

Hva betyr klimaet og kulturen for arbeidslivet?

Klimaet er trolig den enkeltfaktoren flest trekker frem. Malta har et typisk middelhavsklima med svært milde vintre og varme, tørre somre. Om sommeren ligger temperaturen gjerne mellom 28 og 34 grader, og juli og august har rundt 11–12 timer solskinn i døgnet. Regnet faller nesten utelukkende i vinterhalvåret, og øya markedsføres gjerne med over 300 soldager i året. Det gir kort vei fra kontorpulten til solnedgang på en av strendene etter arbeidstid.

Kulturen spiller også inn. Maltesere beskrives ofte som vennlige, åpne og lette å bli kjent med, noe som gjør at nyankomne raskt føler seg velkomne. En stor fordel for jobben er at engelsk er et av landets to offisielle språk (ved siden av maltesisk). Det betyr at du kan jobbe og klare deg i hverdagen på engelsk uten å måtte lære et helt nytt språk først – en vesentlig lavere terskel enn i mange andre populære utland.

Fordi så mange utlendinger allerede jobber på Malta, får du dessuten et internasjonalt miljø der du enkelt kan knytte profesjonelle kontakter fra hele verden. Det kan være verdifullt både sosialt og karrieremessig, og det gjør overgangen lettere for den som flytter alene. Vil du jobbe enda friere og ta med deg jobben rundt i verden, kan du lese mer om hvordan du blir en digital nomade.

Hvordan er skatt og lønn på Malta?

Skattenivået er det punktet mange nordmenn opplever som mest attraktivt. Malta har en progressiv inntektsskatt som går fra 0 prosent på de laveste inntektene og opp til en toppsats på 35 prosent, der toppsatsen først slår inn på inntekt over 60 000 euro i året. Det finnes egne, gunstigere satstabeller for gifte og for familier med barn. Marginalskatten på lønn er dermed klart lavere enn i Norge, der den samlede marginalskatten på lønn kan nærme seg rundt 47 prosent.

Et viktig poeng for den som flytter, er at Norge og Malta har en skatteavtale som skal hindre at samme inntekt blir beskattet i begge land. Avtalen ble undertegnet i 2012 og regulerer hvilket land som har beskatningsrett på ulike typer inntekt. Det betyr ikke at du automatisk slipper norsk skatt når du flytter – om du blir skattemessig bosatt på Malta eller fortsatt i Norge avhenger av hvor lenge og hvordan du bor og jobber. Her lønner det seg å kontakte Skatteetaten og eventuelt en rådgiver før flyttingen, slik at du ikke får en ubehagelig overraskelse.

Husk også at lav skatt ikke er det samme som høy lønn. Lønnsnivået på Malta er gjennomgående lavere enn i Norge, og levekostnadene – særlig husleie i de mest populære områdene – har steget mye. Netto i lommeboka avhenger av både lønn, skatt og hva livet faktisk koster der du bor. Vil du ha kontroll på helheten, kan det være nyttig med noen generelle råd om privatøkonomi før du tar steget.

Hvilke bransjer ansetter på Malta?

Malta har et lite, men internasjonalt orientert arbeidsmarked, og noen sektorer skiller seg ut som store arbeidsgivere for utlendinger. De viktigste er:

• iGaming og teknologi: Malta er et av Europas sentre for nettbasert spill- og underholdningsindustri, regulert av tilsynsmyndigheten Malta Gaming Authority (MGA). Mange selskaper er etablert på øya og ansetter blant annet innen kundeservice (gjerne på nordiske språk), markedsføring, utvikling, data og compliance. Vil du forstå rollene og veien inn, har vi en egen guide til karriere innen iGaming.
• Finans og forretningstjenester: Bank, forsikring, fond og regnskap er en betydelig del av økonomien.
• Turisme og reiseliv: Hotell, restaurant og opplevelser sysselsetter mange, særlig i sommersesongen.
• Helse, utdanning og språk: Blant annet engelskundervisning for internasjonale studenter.

For nordmenn er det ofte lettest å få innpass i selskaper som betjener det nordiske markedet, der norskkunnskaper er et pluss. Leter du etter konkrete jobber, lønnsnivå og fremgangsmåte, går vi grundig gjennom det i artikkelen om behovet for nordmenn på Malta.

Slik kommer du i gang med å jobbe på Malta

Som norsk statsborger har du en stor fordel: Malta er medlem av EU, og Norge er med i EØS. Det gir deg fri bevegelighet, slik at du kan reise til Malta for å søke og ta arbeid uten arbeidstillatelse. Du trenger altså ikke visum, men det følger noen praktiske steg:

• Finn jobben først (eller ha en plan): Mange får jobb via internasjonale jobbportaler, rekrutteringsbyråer som spesialiserer seg på Malta, eller direkte hos selskaper med nordisk avdeling.
• Registrer oppholdet: Ved opphold over tre måneder må EØS-borgere registrere seg hos maltesiske myndigheter (eRegistrering/oppholdsdokument). Da får du også et skattenummer og sosialforsikringsnummer du trenger for å jobbe lovlig.
• Ordne bolig og bankkonto: Vær oppmerksom på at husleien i populære områder kan være høy, og at tilbudet varierer med sesongen.
• Avklar trygd, pensjon og helse: Sjekk hva som skjer med norsk folketrygd og pensjonsopptjening, og ordne europeisk helsetrygdkort eller lokal forsikring.
• Meld flytting: Gi beskjed til Folkeregisteret og Skatteetaten om du flytter ut av Norge for en lengre periode.

Er du ung og vurderer et utenlandsopphold for første gang, finner du mer generelle råd i guiden om å jobbe i utlandet som ung.

Vanlige feil og ting å være oppmerksom på

De fleste som flytter til Malta for å jobbe, trives – men det lønner seg å gå inn med åpne øyne. Dette er feilene folk oftest gjør:

• Å se seg blind på lav skatt: Lav skatt veies delvis opp av lavere lønn og stigende boligpriser. Regn på netto, ikke bare skattesatsen.
• Å undervurdere boligmarkedet: Husleien har steget kraftig i etterspurte strøk, og standarden varierer. Ordne bolig i god tid og les kontrakten nøye.
• Å glemme skatte- og trygderegler: Reglene for skattemessig bosted og norsk trygd er kompliserte. Avklar dette med Skatteetaten før du flytter, ikke etterpå.
• Å undervurdere sommervarmen: 30–35 grader over lengre perioder, kombinert med turisttrafikk og tidvis press på vann og infrastruktur, passer ikke alle.
• Å tro at rangeringer er en garanti: At Malta en gang toppet en trivselsundersøkelse, betyr ikke at nettopp din arbeidsplass og hverdag blir en suksess. Gjør din egen research på arbeidsgiver og bransje.

Hvem passer det å jobbe på Malta for?

Å jobbe på Malta passer best for deg som ønsker et varmt klima, et internasjonalt arbeidsmiljø og en hverdag der engelsk holder i både jobb og fritid. Det er særlig attraktivt for yngre arbeidstakere, folk innen iGaming, teknologi, finans og turisme, og for dem som vil kombinere karriere med reiselyst. Fjernarbeidere og digitale nomader kan også bruke øya som base.

Det passer mindre godt for deg som er avhengig av et høyt norsk lønnsnivå, trenger et stort fagmiljø innen en smal bransje, eller trives dårlig i sterk sommervarme. Som alltid handler et vellykket utenlandsopphold like mye om realistiske forventninger som om selve destinasjonen.

Les mer her:

Alt du trenger å vite om Kortspill
Hva er et kryssord for noe

Vanlige spørsmål (FAQ)

Ble Malta virkelig kåret til verdens beste land å jobbe i?

Malta toppet jobbtilfredshet i en tidlig utgave av den internasjonale Expat Insider-undersøkelsen, der rundt 7 av 10 utflyttede arbeidstakere var fornøyde. Rangeringene svinger imidlertid fra år til år, og Malta har falt i senere utgaver. Omtalen stammer altså fra konkrete undersøkelser, men er ikke en fast tittel.

Hvor mange feriedager og fridager får man på Malta?

Det lovfestede minimumet er 24 feriedager i året for en full stilling. I tillegg kommer 14 offentlige fridager. Eldre kilder som oppgir 27 feriedager, er utdaterte – minstekravet ble redusert til 24 dager fra januar 2021.

Hvor mye skatt betaler man på Malta?

Malta har en progressiv inntektsskatt fra 0 til 35 prosent, der toppsatsen slår inn på inntekt over 60 000 euro. Det er generelt lavere marginalskatt enn i Norge. Norge og Malta har en skatteavtale fra 2012 som skal hindre dobbeltbeskatning, men hvor du faktisk skal skatte avhenger av bostedsstatus.

Kan nordmenn jobbe på Malta uten arbeidstillatelse?

Ja. Malta er EU-medlem og Norge er med i EØS, så norske statsborgere kan reise dit for å ta arbeid uten visum eller arbeidstillatelse. Ved opphold over tre måneder må du registrere deg hos maltesiske myndigheter og skaffe skatte- og sosialforsikringsnummer.

Hvilke jobber er lettest å få for nordmenn på Malta?

iGaming- og teknologiselskaper som betjener det nordiske markedet ansetter ofte norsktalende, blant annet innen kundeservice, markedsføring og support. Også finans, forretningstjenester og turisme er store sektorer. Norskkunnskaper er et pluss i roller som retter seg mot skandinaviske kunder.