Hvordan starte AS: slik etablerer du et aksjeselskap
Et aksjeselskap (AS) er den mest brukte selskapsformen i Norge for deg som vil drive næringsvirksomhet med begrenset personlig økonomisk ansvar. For å etablere et AS trenger du en aksjekapital på minst 30 000 kroner, et stiftelsesdokument og en registrering i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene. Denne guiden forklarer kravene, kostnadene, skattereglene og selve fremgangsmåten steg for steg – slik at du kan vurdere om et AS er riktig valg for din situasjon.
Viktige punkter
- Selskapsform: Aksjeselskap (AS) – den vanligste selskapsformen i Norge.
- Ansvar: Begrenset – aksjonærene risikerer i utgangspunktet bare den innskutte aksjekapitalen.
- Aksjekapital: Minimum 30 000 kroner, som kan brukes til å dekke oppstartskostnader og drift.
- Styre: Påkrevd med minst ett medlem. Daglig leder er valgfritt.
- Registrering: Meldes via Samordnet registermelding i Altinn til Foretaksregisteret.
- Gebyr: 6 825 kr digitalt / 7 912 kr på papir (Brønnøysundregistrene, 2026).
- Skatt: 22 % selskapsskatt på overskudd; lønn og utbytte beskattes hos eieren.
- Merverdiavgift: Registreringsplikt ved avgiftspliktig omsetning over 50 000 kr på tolv måneder.
Hva er et aksjeselskap (AS)?
Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet som er atskilt fra eierne sine. Det betyr at selskapet selv eier verdiene, inngår avtaler, tar opp gjeld og betaler skatt – ikke personene bak. Eierne kalles aksjonærer, og eierandelen er fordelt på aksjer. Et AS kan eies av én eller flere personer eller av andre selskaper.
Aksjeselskapet styres formelt av et styre, og den daglige driften kan håndteres av en daglig leder. Selskapet får et eget organisasjonsnummer når det registreres, og må føre regnskap og levere årsregnskap. Selskapsformen passer både for små énpersonforetak som vil ha trygghet rundt økonomien, og for virksomheter som planlegger vekst, ansettelser eller flere eiere.
Hva betyr begrenset ansvar?
Begrenset ansvar betyr at du som aksjonær i utgangspunktet bare risikerer den kapitalen du har skutt inn i selskapet. Går selskapet konkurs, taper du aksjekapitalen din, men kreditorene kan normalt ikke kreve deg personlig for selskapets gjeld. Dette skiller AS fra enkeltpersonforetak, der du hæfter med hele din private økonomi.
Det finnes unntak: Har du stilt personlig kausjon eller garanti for et lån til selskapet, eller opptrer du uaktsomt eller ulovlig som styremedlem, kan ansvaret likevel bli personlig. Begrenset ansvar er derfor en hovedregel, ikke en garanti mot all risiko.
AS, enkeltpersonforetak eller NUF – hva bør du velge?
Valg av selskapsform påvirker ansvar, skatt, trygderettigheter og hvor mye administrasjon du får. De tre vanligste alternativene er aksjeselskap (AS), enkeltpersonforetak (ENK) og norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene, og avsnittene etterpå utdyper.
Sammenligning
| Forhold | Aksjeselskap (AS) | Enkeltpersonforetak (ENK) | NUF |
|---|---|---|---|
| Personlig ansvar | Begrenset til aksjekapitalen | Fullt personlig ansvar | Avhenger av det utenlandske selskapet |
| Startkapital | Minst 30 000 kr | Ingen krav | Avhenger av hjemland |
| Registrering | Foretaksregisteret (påkrevd) | Enhetsregisteret; Foretaksregisteret ved varesalg/ansatte | Foretaksregisteret |
| Skatt på overskudd | 22 % selskapsskatt | Beskattes som personinntekt | Varierer |
| Eiers uttak | Lønn og/eller utbytte | Privat uttak av overskudd | Varierer |
| Trygderettigheter | Som ansatt (via lønn) | Svakere sykepenge- og dagpengerettigheter | Varierer |
| Passer for | Vekst, flere eiere, behov for å skille privat og selskap | Enkel oppstart, lav risiko, én person | Enkeltpersoner som vil unngå aksjekapitalkravet |
Enkeltpersonforetak (ENK)
Enkeltpersonforetak er den enkleste måten å starte for seg selv på, uten krav til startkapital og med lite papirarbeid. Ulempen er at du har fullt personlig ansvar for gjeld og forpliktelser, og at trygderettighetene – for eksempel sykepenger og dagpenger – er svakere enn for en ansatt. ENK egner seg ofte for små virksomheter med lav risiko og én person. Les mer om hvordan du kan starte din egen bedrift hvis du vurderer et enklere alternativ.
NUF (norskregistrert utenlandsk foretak)
Et NUF er en norsk avdeling av et utenlandsk selskap, typisk et britisk Ltd. NUF ble tidligere brukt for å unngå kravet om aksjekapital, men etter at minstekravet til aksjekapital ble satt ned til 30 000 kroner i 2012, har NUF mistet mye av sin tidligere popularitet. Et NUF kan også oppfattes som mindre troverdig av norske banker og kunder, og du må forholde deg til regelverk i to land.
Når passer et AS best?
Et AS passer best når du vil skille privat og bedriftens økonomi, når flere skal eie sammen, når du planlegger å ansette, eller når virksomheten innebarér økonomisk risiko du ikke vil svare for privat. AS gir også ryddige rammer for lønn, utbytte og eventuelt salg av selskapet senere.
Hvilke krav gjelder for å starte et AS?
For å stifte et aksjeselskap må du oppfylle noen faste krav i aksjeloven: en minste aksjekapital, et styre og et stiftelsesdokument med vedtekter. Under går vi gjennom hvert krav.
Aksjekapital på minst 30 000 kroner
Aksjekapitalen må være minst 30 000 kroner. Kapitalen skytes inn av aksjonærene og innbetales til en egen konto før selskapet registreres. Et viktig poeng mange ikke kjenner til: aksjekapitalen er ikke «å låse bort» pengene – den kan brukes i driften, og den kan også dekke selve stiftelseskostnadene (for eksempel registreringsgebyret) så langt kostnadene ikke overstiger innskuddet. Du kan skyte inn mer enn 30 000 kroner hvis virksomheten trenger større buffer. Se en illustrasjon av aksjekapitalen.
Styre og eventuell daglig leder
Et AS må ha et styre med minst ett medlem. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Daglig leder er derimot valgfritt – du kan selv velge om selskapet skal ha en daglig leder, og i små selskaper er det vanlig at samme person både eier, sitter i styret og driver virksomheten. Styreleder og eventuelt daglig leder registreres sammen med selskapet.
Stiftelsesdokument og vedtekter
Stiftelsesdokumentet er det formelle dokumentet som oppretter selskapet. Det inneholder blant annet hvem som stifter selskapet, størrelsen på aksjekapitalen, antall aksjer og hvem som skal sitte i styret. Vedtektene er selskapets «grunnlov» og må minst inneholde selskapets navn, forretningskommune, virksomhet og aksjekapital. Brønnøysundregistrene tilbyr standardmaler du kan ta utgangspunkt i.
Slik registrerer du et AS steg for steg
Selve registreringen gjør du enklest digitalt gjennom Samordnet registermelding i Altinn. Fremgangsmåten er i korte trekk slik:
- Bestem selskapsform og navn. Sjekk at firmanavnet er ledig i Brønnøysundregistrenes navnesøk.
- Opprett stiftelsesdokument og vedtekter. Fyll ut hvem som stifter selskapet, aksjekapital og styre.
- Betal inn aksjekapitalen. Pengene settes inn på en egen oppstartskonto, og banken eller en revisor/regnskapsfører bekrefter innbetalingen.
- Meld selskapet til Foretaksregisteret. Send Samordnet registermelding via Altinn og legg ved stiftelsesdokument og vedtekter.
- Få organisasjonsnummer. Når meldingen er godkjent, får selskapet eget organisasjonsnummer og er offisielt registrert.
Behandlingstiden for en elektronisk melding er normalt få virkedager, men kan variere med saksmengden hos Brønnøysundregistrene.
Hva koster det å starte et AS?
Den faste kostnaden er registreringsgebyret til Foretaksregisteret. Per 2026 koster nyregistrering av et selskap med begrenset ansvar 6 825 kroner hvis du registrerer digitalt, og 7 912 kroner hvis du bruker papirskjema. I tillegg kommer aksjekapitalen på minst 30 000 kroner – men den forsvinner ikke, den blir selskapets egne midler og kan brukes i driften.
Utover dette kan det komme valgfrie kostnader til regnskapsfører, bankkonto for næring og eventuelt bistand fra advokat eller etableringstjeneste. Mange klarer selve registreringen på egen hånd, mens løpende regnskap ofte settes bort. For en gjennomgang av økonomien rundt oppstart kan du også lese generelle råd om privatøkonomi.
Skatt, merverdiavgift og regnskap i et AS
Et AS beskattes som en egen enhet, og du som eier beskattes separat for det du tar ut. Det er viktig å holde selskapets og din egen økonomi tydelig atskilt.
Selskapsskatt og utbytte
Et aksjeselskap betaler 22 prosent selskapsskatt på overskuddet (alminnelig inntekt). Når du som eier tar penger ut av selskapet, skjer det enten som lønn (som beskattes som personinntekt og gir trygderettigheter) eller som utbytte (som beskattes hos aksjonæren etter egne regler). Mange kombinerer lønn og utbytte. Overskudd som blir igjen i selskapet, kan brukes til å bygge opp egenkapital eller investere videre.
Må et AS ha revisor?
Et AS kan velge bort revisjon hvis selskapet er lite nok. Generalforsamlingen kan beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres når alle de tre terskelverdiene holdes under grensen: driftsinntekter under 7 millioner kroner, balansesum under 27 millioner kroner og i gjennomsnitt høyst 10 årsverk. Overstiger selskapet én av grensene, inntrer revisjonsplikten fra og med året etter. Nystiftede små selskaper velger derfor ofte bort revisor i starten.
Når må AS-et registreres for merverdiavgift?
Selskapet må registreres i Merverdiavgiftsregisteret når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder. Før du når denne grensen, skal du ikke legge merverdiavgift på fakturaene dine. Når grensen passeres, får du både plikt til å kreve inn mva og rett til fradrag for mva på kjøp til virksomheten.
Vanlige feil når man starter AS
Flere av de vanligste feilene handler om å undervurdere ansvaret som følger med et selskap. De viktigste å unngå er:
- Å blande privat og selskapets økonomi. Bruk alltid egen bedriftskonto, og ikke ta ut penger utenom lønn eller utbytte.
- Å velge AS når ENK holder. Driver du i det små med lav risiko, kan et enkeltpersonforetak være både billigere og enklere.
- Å glemme mva-grensen. Mange oppdager for sent at de skulle vært registrert for merverdiavgift ved 50 000 kroner i omsetning.
- Å undervurdere regnskapsplikten. Et AS må føre løpende regnskap og levere årsregnskap, uansett størrelse.
- Å ikke planlegge pensjon og forsikring. Som eier må du selv sørge for pensjonssparing og forsikringer – se våre tips om pensjon.
Hvem passer et aksjeselskap for?
Et aksjeselskap passer best for deg som vil begrense personlig risiko, som planlegger vekst eller ansettelser, eller som skal eie en virksomhet sammen med andre. Det passer mindre godt for den som bare vil teste en liten idé uten økonomisk risiko, der et enklere oppsett ofte er mer praktisk. Vurderer du bredere oppstartsalternativer, kan du lese om å etablere firma eller om å starte bedrift hjemmefra. For en utfyllende gjennomgang av selve etableringsprosessen kan du også lese mer om å etablere aksjeselskap her.
Ansvarsfraskrivelse
Informasjonen i denne artikkelen er generell og er ikke juridisk, skattemessig eller økonomisk rådgivning. Regler, terskelverdier og gebyrer kan endres over tid. Kontroller alltid gjeldende satser og krav hos offisielle kilder som Brønnøysundregistrene, Altinn og Skatteetaten, eller rådfør deg med en autorisert regnskapsfører eller advokat før du stifter selskap.
Kilder
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hva koster det å starte et AS?
Registreringsgebyret til Foretaksregisteret er 6 825 kroner digitalt og 7 912 kroner på papir per 2026. I tillegg må du skyte inn minst 30 000 kroner i aksjekapital, men denne kapitalen blir selskapets egne midler og kan brukes i driften og til å dekke stiftelseskostnader.
Hvor mye aksjekapital trenger jeg for å starte et AS?
Minstekravet er 30 000 kroner. Du kan skyte inn mer hvis virksomheten trenger større økonomisk buffer, og kapitalen kan brukes både til å dekke oppstartskostnader og til vanlig drift.
Kan jeg starte et AS alene?
Ja. Et aksjeselskap kan ha én eier, og den samme personen kan være både eneeier, styreleder og daglig leder. Styret må ha minst ett medlem, mens daglig leder er valgfritt.
Må et AS ha revisor?
Ikke nødvendigvis. Generalforsamlingen kan velge bort revisjon så lenge selskapet har driftsinntekter under 7 millioner kroner, balansesum under 27 millioner kroner og i snitt høyst 10 årsverk. Overstiges en av grensene, inntrer revisjonsplikt fra året etter.
Hvor lang tid tar det å registrere et AS?
En elektronisk melding via Altinn behandles normalt i løpet av få virkedager. Behandlingstiden kan variere med hvor mye Brønnøysundregistrene har å gjøre, og papirmeldinger tar lengre tid enn digitale.
