Lån under permittering: regler, rettigheter og trygge valg

Å bli permittert betyr at inntekten faller brått, mens faste regninger løper videre. Mange vurderer derfor om de kan ta opp lån for å dekke utgiftene til situasjonen bedrer seg. Svaret er ofte ja, men det er ikke gitt: Banken vurderer deg strengere når inntekten er redusert, og et lån tatt opp i en usikker periode kan bli dyrt hvis permitteringen trekker ut. Denne guiden forklarer hvordan permittering og dagpenger fungerer, hvordan banken vurderer deg som permittert, hvilke lånetyper som er aktuelle – og hvilke tryggere alternativer du bør se på først. Alle tall er oppdatert for 2026 og hentet fra NAV og offentlige kilder.

Hva betyr det å være permittert?

Permittering betyr at arbeidsgiver midlertidig fritar deg fra arbeidsplikten, samtidig som ansettelsesforholdet består. Du er altså fortsatt ansatt, men får ikke lønn fra arbeidsgiver i permitteringsperioden utover en innledende lønnsplikt. Permittering brukes når bedriften har et forbigående behov for å redusere kostnadene, for eksempel ved ordretørke, råvaremangel eller sesongsvingninger.

Det gjelder faste regler for hvordan en permittering skal skje. Arbeidsgiver må normalt gi skriftlig varsel 14 dager før permitteringen starter. Ved uforutsette hendelser kan varselet være så kort som 2 dager. Deretter følger en arbeidsgiverperiode på 15 arbeidsdager der du fortsatt får full lønn fra arbeidsgiver. Først etter dette faller lønnen bort, og det er da dagpenger fra NAV kan bli aktuelt. En permittering kan være hel eller delvis, og permitteringsgraden skal oppgis i varselet. En arbeidstaker kan være permittert uten lønn i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Du kan lese mer om reglene for permittering i egen artikkel.

Permittering er ikke det samme som oppsigelse

Forskjellen er viktig når du vurderer lån. Ved permittering har du fortsatt en jobb å gå tilbake til, og inntektsbortfallet er ment å være midlertidig. Ved oppsigelse opphører ansettelsesforholdet, og du må finne ny jobb. Begge situasjoner kan gi rett til dagpenger, men banken ser gjerne mildere på en permittering nettopp fordi den er forbigående. Mange permitterte er tilbake i full jobb etter noen uker eller måneder, og da er den økonomiske belastningen begrenset.

Kan du få lån når du er permittert?

Ja, det er fullt mulig å få lån som permittert, men det er vanskeligere enn når du har fast lønn. Bankene har ikke lov til å avvise deg bare fordi du er permittert, men de må vurdere om du faktisk kan betjene lånet med den inntekten du har nå. Jo større del av inntekten som består av dagpenger, og jo mer gjeld du har fra før, desto strengere blir vurderingen.

Sannsynligheten for å få lån øker hvis du har lav gjeld fra før, fast eiendom eller annen sikkerhet å stille, en medsøker med stabil inntekt, eller hvis permitteringen er delvis slik at du fortsatt har noe lønn. Motsatt reduseres sjansen hvis du allerede har flere forbrukslån eller kredittkort, eller hvis du søker om et stort beløp. Hvordan jobbsituasjonen påvirker muligheten, er utdypet i artikkelen om lån uansett jobbsituasjon.

Slik vurderer banken deg som permittert

Banken må følge utlånsforskriften, et regelverk fra Finansdepartementet som setter rammer for hvor mye og til hvem bankene kan låne ut. Tre vurderinger er sentrale, og alle påvirkes av at inntekten din er lavere under permittering.

Betjeningsevne – tåler du de månedlige utgiftene?

Betjeningsevne betyr om du har nok inntekt igjen til å betale på lånet etter at vanlige levekostnader er trukket fra. Banken bruker ofte SIFOs referansebudsjett som utgangspunkt for hva et husholdning minst trenger til mat, klær, transport og lignende. Når inntekten din faller fra lønn til dagpenger, krymper beløpet du har igjen til å betjene gjeld. Det er her mange permitterte møter veggen: Selv om de får låne på papiret, viser regnestykket at det blir lite å rutte med.

Gjeldsgrad – maksimalt fem ganger inntekten

Gjeldsgrad er forholdet mellom samlet gjeld og brutto årsinntekt. Etter utlånsforskriften kan den samlede gjelden din normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Her teller all gjeld med – boliglån, billån, studielån, kredittkort og forbrukslån. Når inntekten faller under permittering, faller også taket for hvor mye du kan låne. Bankene har en viss fleksibilitet til å avvike fra kravene for en liten andel av utlånene sine hvert kvartal, men du kan ikke regne med å bli et unntak.

Rentestresstest – tåler du høyere rente?

Banken må også teste at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng i forhold til dagens nivå. For forbrukslån, som allerede har høy rente, betyr dette at den beregnede månedsbelastningen blir høy. Et forbrukslån skal dessuten normalt nedbetales innen fem år, noe som gir større avdrag enn et boliglån med lang løpetid. Kombinasjonen av høy rente, kort nedbetalingstid og redusert inntekt gjør at mange permitterte ikke består stresstesten for et nytt forbrukslån.

Gjeldsregisteret – banken ser all usikret gjeld

Når du søker, sjekker banken Gjeldsregisteret, der all usikret gjeld som forbrukslån, kredittkort og rammekreditter er registrert. Du kan selv logge inn med BankID og se nøyaktig det samme bildet banken ser. Boliglån, billån med pant og studielån fra Lånekassen vises ikke her, men inngår i den samlede vurderingen via andre kilder. Det er umulig å skjule eksisterende forbruksgjeld, så vær ærlig i søknaden.

Dagpenger under permittering – hva du faktisk får

Dagpenger er inntekten din når lønnen faller bort, og de utgjør mindre enn full lønn. Dette er avgjørende å forstå før du tar opp lån, fordi det er dagpengene – ikke din tidligere lønn – banken regner som inntekt.

Dagpengene utgjør 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget ditt. Grunnlaget baseres på arbeidsinntekten din det siste året, eventuelt gjennomsnittet av de tre siste årene hvis det gir et høyere grunnlag. Inntekt over 6 G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp) regnes ikke med. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, slik at taket for grunnlaget er 819 294 kroner.

For å ha rett til dagpenger må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kroner) de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kroner) de siste 36 månedene. Har du barn, får du et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag for fem dager i uken, det vil si 190 kroner per barn i uken. Hvor lenge du kan motta dagpenger avhenger av tidligere inntekt: inntil 104 uker hvis inntekten var minst 2 G, ellers inntil 52 uker.

Et konkret eksempel: Hadde du en årslønn på 500 000 kroner, blir dagpengene dine omtrent 62,4 prosent av dette, altså rundt 312 000 kroner i året før skatt – cirka 26 000 kroner i måneden. Det er denne reduserte summen banken legger til grunn, og det er den du må kunne betjene et eventuelt lån med.

Hvilke lånetyper er aktuelle under permittering?

Hvilket lån som passer avhenger av hva du trenger penger til og hvor mye. Her er de vanligste alternativene, med fordeler og ulemper.

• Forbrukslån og smålån: Lån uten sikkerhet, som ofte markedsføres som smålån eller for eksempel lån 5000 kr. De er raske å få og krever ingen pant, men har til gjengjeld høy effektiv rente – gjerne mellom 10 og 25 prosent eller mer. De egner seg bare til mindre, kortsiktige behov, og blir dyre hvis nedbetalingen trekker ut. Vil du sammenligne, les hvordan du finner det billigste forbrukslånet.
• Refinansiering: Hvis problemet er flere dyre smålån og kredittkort, kan det være bedre å samle dem i ett lån med lavere rente enn å ta opp nytt forbruksgjeld. Å refinansiere gjeld kan redusere den månedlige belastningen betydelig, særlig hvis du kan stille sikkerhet i bolig.
• Boliglån og rammekreditt: Har du bolig, er lån med pant langt billigere enn forbrukslån. Noen har en fleksibel boligkreditt (rammelån) de kan trekke på ved behov. Dette krever ledig sikkerhet i boligen.
• Avdragsfrihet på eksisterende lån: Dette er strengt tatt ikke et nytt lån, men ofte det beste førstevalget. Se neste avsnitt.

Tryggere alternativer til nytt lån

Før du tar opp nytt lån bør du undersøke om du kan lette på de forpliktelsene du allerede har. Ofte finnes det billigere løsninger enn å låne mer penger.

• Be om avdragsfrihet: Utlånsforskriften tillater at bankene gir midlertidig avdragsfrihet ved for eksempel arbeidsledighet eller permittering. Da betaler du bare renter en periode, og den månedlige utgiften faller. Kontakt banken din så tidlig som mulig.
• Sjekk rettighetene dine hos NAV: Meld deg som arbeidssøker og søk dagpenger med én gang permitteringen er varslet, slik at utbetalingene kommer i gang raskest mulig. Husk å sende meldekort hver 14. dag.
• Lag et stramt budsjett: Få full oversikt over inntekter og utgifter, og kutt det som kan vente. Gode råd om privatøkonomi hjelper deg å prioritere når inntekten er lav.
• Selg eiendeler du ikke trenger: Campingvogn, bil nummer to, elektronikk eller annet som står ubrukt kan gi en kjærkommen pengesum uten rentekostnad.
• Bruk gratis gjeldsrådgivning: NAV tilbyr gratis økonomi- og gjeldsrådgivning. Det koster ingenting, og rådgiveren kan hjelpe deg med å prioritere regninger og kontakte kreditorer.

Står du helt uten inntekt over tid, kan det være nyttig å lese mer om hvordan du håndterer livet uten en jobb økonomisk.

Vanlige feil når man låner under permittering

Den største feilen er å behandle dagpengene som om de var full lønn. De er det ikke, og et lån som var overkommelig på gammel lønn kan bli en tung byrde på dagpenger. Andre vanlige feil:

• Å låne for å opprettholde samme forbruk som før. Permittering er en midlertidig krise, og forbruket bør tilpasses den reduserte inntekten – ikke lånefinansieres.
• Å ta opp flere smålån på rad. Dette bygger opp dyr gjeld raskt og kan føre til en gjeldsspiral som er vanskelig å komme ut av.
• Å vente for lenge med å kontakte banken og NAV. Både avdragsfrihet og dagpenger tar tid å få på plass. Jo tidligere du handler, desto bedre.
• Å låne til forbruk i stedet for nødvendige utgifter. Å låne for å betale strøm og mat er noe helt annet enn å låne til ferie, oppussing eller ny bil mens inntekten er usikker.
• Å glemme stresstesten. Renten kan stige, og permitteringen kan bli lengre enn ventet. Regn alltid på hva lånet koster i et dårligere scenario.

Hvem passer lån under permittering for?

Et lån under permittering kan være fornuftig for den som har et konkret, kortsiktig likviditetsbehov – for eksempel å dekke faste regninger i noen uker frem til dagpengene kommer eller jobben er tilbake – og som har kontroll på økonomien ellers. Har du lav gjeld, noe oppsparte midler og en permittering som ventes å være kort, er risikoen håndterbar.

For den som allerede har mye forbruksgjeld, usikker fremtid i jobben, eller som vurderer å låne til ikke-nødvendig forbruk, er det sjelden lurt. Da bør avdragsfrihet, budsjett og gjeldsrådgivning komme først. Husk at et lån alltid skal betales tilbake med renter, og at permittering i verste fall kan ende i oppsigelse dersom situasjonen i bedriften ikke bedrer seg.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og er ikke økonomisk rådgivning. Reglene for permittering, dagpenger og utlån kan endres, og din situasjon kan avvike fra eksemplene over. Å ta opp lån innebærer en kostnad og en risiko, særlig når inntekten er usikker. Vurder alltid om du faktisk har råd til å betjene lånet i et lengre og dyrere scenario. Trenger du hjelp, tilbyr NAV gratis økonomi- og gjeldsrådgivning, Forbrukerrådet gir uavhengig veiledning om låneavtaler, og Finanstilsynet og Gjeldsregisteret har oppdatert informasjon om henholdsvis regelverket og din registrerte gjeld. Kontroller alltid de nyeste tallene og vilkårene hos NAV og långiveren din før du bestemmer deg.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Kan banken avslå lån bare fordi jeg er permittert?

Banken kan ikke avslå utelukkende på grunn av permitteringen i seg selv, men den må vurdere om du kan betjene lånet med den inntekten du har nå. Siden dagpenger er lavere enn lønn, og banken må følge kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og rentestresstest, blir det i praksis vanskeligere å få innvilget lån som permittert.

Teller dagpenger som inntekt når jeg søker lån?

Ja, dagpenger regnes som inntekt, men det er den reduserte summen – ikke din tidligere lønn – banken legger til grunn. Dagpengene utgjør 62,4 prosent av grunnlaget ditt, med inntekt opptil 6 G medregnet. Jo større del av inntekten som er dagpenger, desto strengere blir vurderingen.

Hvor mye får jeg i dagpenger under permittering?

Du får 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, som baseres på arbeidsinntekten din det siste året eller gjennomsnittet de siste tre årene. Inntekt over 6 G (819 294 kroner i 2026) teller ikke med. Har du barn, kommer et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag i tillegg.

Bør jeg heller be om avdragsfrihet enn å ta opp nytt lån?

For mange er avdragsfrihet et bedre førstevalg. Utlånsforskriften åpner for midlertidig avdragsfrihet ved blant annet permittering, slik at du i en periode kun betaler renter og får lavere månedlige utgifter – uten å øke den samlede gjelden. Kontakt banken din tidlig for å høre om mulighetene.

Hva skjer med lånet mitt hvis permitteringen blir til oppsigelse?

Lånet må betjenes uansett. Blir du oppsagt, kan du fortsatt ha rett til dagpenger, men inntekten forblir lavere enn full lønn, og du mister jobben å gå tilbake til. Derfor bør du alltid regne på om du tåler et lengre inntektsbortfall før du tar opp lån under permittering.