Ledige lærlingplasser: slik finner og får du læreplass

Ledige lærlingplasser er veien inn i et yrke for deg som vil ta fagbrev eller svennebrev og lære faget ute i en bedrift i stedet for bare på skolebenken. En læreplass er en avtale der du både får opplæring og lønn mens du jobber, og den avsluttes med en fag- eller svenneprøve. Her får du en samlet oversikt over hvordan lærlingordningen fungerer, hvor du finner ledige lærlingplasser, hva du tjener, når fristene er, og hva du gjør hvis du ikke får plass med en gang.

lærling

Hva er en lærling og en læreplass?

En lærling er en person som har skrevet under en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift, med sikte på å ta fag- eller svenneprøve i et yrkesfag. Lærekontrakten er selve avtalen om opplæring. I tillegg skal du ha en vanlig arbeidsavtale som regulerer lønn og arbeidstid, og den skal gjelde like lenge som lærekontrakten. Som lærling har du i praksis samme rettigheter og plikter som andre ansatte i bedriften.

En læreplass er den konkrete plassen i bedriften der du gjennomfører opplæringen. I starten av læretiden er det mest opplæring og veiledning, men etter hvert deltar du i de vanlige arbeidsoppgavene på lik linje med fagarbeiderne. Lærekontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen etter at både bedriften og lærlingen har signert.

Lærling, lærekandidat og praksisbrevkandidat

Det finnes flere måter å være under opplæring i en bedrift på, og det er lurt å kjenne forskjellen før du søker:

• Lærling: Sikter mot full fag- eller svenneprøve og får fagbrev eller svennebrev etter bestått prøve.
• Lærekandidat: Inngår en opplæringskontrakt og avlegger en mindre omfattende kompetanseprøve enn den ordinære fag- eller svenneprøven. Resultatet er et kompetansebevis.
• Praksisbrevkandidat: Følger et kortere, toområdig løp som gir et praksisbrev, og som kan bygges videre til fagbrev senere.

Svennebrev gis i de tradisjonelle håndverksfagene, mens fagbrev gis i de øvrige lærefagene. Begge dokumentene gir deg status som fagarbeider.

Slik fungerer lærlingordningen

Hovedmodellen i fag- og yrkesopplæringen kalles 2+2-modellen: du går normalt to år på yrkesfaglig utdanning i videregående skole først, og fortsetter deretter med to års læretid i en bedrift. Til sammen blir dette omtrent fire år. Det finnes også varianter: i særløpsfag går du ett år på skole (Vg1) og deretter tre år i bedrift, og i noen fag kan hele opplæringen skje i bedrift etter en fastlagt plan.

Voksne over 21 år kan inngå lærekontrakt direkte. Da er læretiden normalt fire år i de fleste fag, men du kan få fradrag for relevant skolegang og tidligere arbeidspraksis. Flere bedrifter kan også gå sammen i et opplæringskontor, som da regnes som lærebedrift og følger deg opp underveis. Lærebedriften skal blant annet gjennomføre halvårssamtaler med deg om hvordan opplæringen går.

I dag finnes det nærmere 200 ulike fag- og svennebrev fordelt på ti yrkesfaglige utdanningsprogram. Hvilke fag som tilbys endrer seg over tid, fordi Kunnskapsdepartementet jevnlig oppretter nye lærefag og faser ut andre. Fag- og yrkesopplæringen er regulert av opplæringslova, som ble fornyet med virkning fra 1. august 2024, og forskriften til loven.

Hva tjener en lærling?

En lærling får lønn under hele læretiden, men mindre enn en ferdig utdannet fagarbeider. Prinsippet er at verdiskapingen din i løpet av de to årene i bedrift tilsvarer omtrent ett årsverk som fagarbeider – det vil si rundt 50 prosent samlet – og at lønnen trappes gradvis opp etter hvert som du blir mer selvstendig. Derfor tjener du minst i starten og mest mot slutten.

Det finnes ingen lovfestet minstelønn for lærlinger i opplæringslova. Lønnen avtales i arbeidsavtalen og følger ofte en tariffavtale i bransjen. En vanlig opptrapping, regnet som prosent av lønnen til en nyutdannet fagarbeider i faget, kan for eksempel se slik ut:

• 1. halvår: rundt 30 prosent
• 2. halvår: rundt 40 prosent
• 3. halvår: rundt 50 prosent
• 4. halvår: rundt 80 prosent

Satsene varierer mellom fag, bransjer og fylker, så sjekk alltid den konkrete tariffavtalen og arbeidsavtalen din. Er du fagorganisert eller har lærekontrakt i en bedrift med tariffavtale, har du gjerne flere rettigheter enn minimum.

Hvor finner du ledige lærlingplasser?

Ledige lærlingplasser finner du både gjennom den offentlige søknadsportalen og ved å kontakte bedrifter direkte. De fleste som får læreplass, kombinerer begge deler. Under tabellen finner du de viktigste kanalene.

Søk gjennom vigo.no

Vigo.no er den offisielle portalen der du søker om læreplass gjennom fylkeskommunen. Du logger inn med BankID eller MinID. Når du søker, registrerer fylkeskommunen deg som lærling­søker og sender opplysninger om deg til aktuelle lærebedrifter. Inne i Vigo finner du også «Lærlingetorget», der bedrifter legger ut sine ledige plasser.

Søk direkte til bedrifter

En søknad i Vigo gir ingen garanti for plass, for det er bedriften selv som velger hvem den vil tilby kontrakt. Derfor bør du også kontakte bedrifter direkte og søke på egen hånd – både bedrifter som allerede er godkjente lærebedrifter, og bedrifter som kan tænke seg å bli det. En god, målrettet jobbsøknad og en ryddig CV teller mye når du tar kontakt selv.

Finn lærebedrift og andre annonser

På utdanning.no finner du tjenesten «Finn lærebedrift», som viser godkjente lærebedrifter med ledige plasser og kontaktinformasjon. Mange læreplasser lyses også ut som vanlige stillingsannonser hos NAV (arbeidsplassen.nav.no), på Finn.no og på kommunenes og de offentlige virksomhetenes egne jobbsider. Det kan være lurt å bruke de samme metodene som når du ellers skal finne ledig arbeid.

Slik søker du læreplass – steg for steg

En strukturert fremgangsmåte øker sjansene dine betydelig. Følg disse stegene:

1. Registrer søknad i Vigo innen fristen slik at fylkeskommunen formidler deg til bedrifter.
2. Lag CV og søknad som er tilpasset faget og de bedriftene du vil nå.
3. Søk på flere bedrifter samtidig. Det er ikke lurt å søke bare én om gangen.
4. Følg opp. Hører du ingenting etter cirka tre uker, ta kontakt og minn om søknaden.
5. Forbered deg til intervju. Mange bedrifter innkaller til samtale før de velger lærling.
6. Signer lærekontrakt og arbeidsavtale når du får tilbud, og sørg for at fylkeskommunen godkjenner kontrakten.

Siden intervjuet ofte avgjør hvem som får plassen, lønner det seg å lese gjennom gode tips til jobbintervju på forhånd.

Når er fristen for å søke læreplass?

Den ordinære søknadsfristen i Vigo er 1. mars det året du skal begynne som lærling. Søkere med behov for spesiell tilrettelegging, lærekandidater og praksisbrevkandidater har en tidligere frist, vanligvis 1. februar. Enkelte fylker, kommuner og virksomheter som Forsvaret kan ha egne, tidligere frister enn den i Vigo, så sjekk alltid den lokale informasjonen.

Selv om søknadsfristen er på våren, bestemmer mange bedrifter seg for å ta inn lærlinger i juni og august. Det lurt å være tilgjengelig gjennom sommeren. Selve lærekontrakten kan signeres når som helst på året.

Hva gjør du hvis du ikke får læreplass?

Ingen har en lovfestet rett til en bestemt læreplass, og det er normalt at det krever innsats å finne en. Får du ikke plass, ta kontakt med fagopplæringskontoret i fylket ditt. Har du ungdomsrett til videregående opplæring, har du rett til et alternativt opplæringstilbud – for eksempel Vg3 i skole – forutsatt at du registrerte søknaden din i Vigo innen fristen 1. mars.

I ventetiden kan det være nyttig å skaffe seg relevant arbeidserfaring, for eksempel gjennom en sommerjobb i en bedrift i bransjen. Det kan både styrke CV-en og i noen tilfeller føre til en læreplass på sikt.

Fagbrev som voksen: praksiskandidat

Du trenger ikke nødvendigvis en læreplass for å ta fagbrev. Som praksiskandidat kan du avlegge fag- eller svenneprøve hvis du har allsidig og tilstrekkelig praksis i faget. Kravet er praksis som er minst 25 prosent lengre enn den fastsatte læretiden, noe som i praksis betyr rundt fem års relevant arbeid. Fylkeskommunen vurderer om praksisen din kan godkjennes.

Før du kan gå opp til den praktiske prøven, må du bestå en skriftlig, tverrfaglig eksamen i faget på Vg3-nivå. Å ha bestått Vg1 og Vg2 fritar ikke for denne eksamenen. Det finnes i tillegg ordninger som «Fagbrev på jobb», der voksne kombinerer arbeid og opplæring hos en arbeidsgiver. Kontakt fylkeskommunen for å finne ut hvilken vei som passer best for deg.

Økonomi som lærling: stipend og lån fra Lånekassen

Som lærling kan du ha rett til både stipend og lån fra Lånekassen, men hvilke regler som gjelder avhenger av alder og tidligere utdanning. Er du under 21 år og ikke har fullført videregående opplæring fra før, søker du i hovedsak etter de samme reglene som elever i videregående. Er du 21 år eller eldre, eller har studie- eller yrkeskompetanse fra før, følger du reglene for studenter i høyere utdanning.

Et viktig stipend er borteboerstipendet, som du kan få hvis du må bo borte fra foreldrehjemmet. Minst ett av disse vilkårene må være oppfylt: avstanden mellom hjem og lærebedrift er 40 km eller mer, daglig reise tur-retur tar tre timer eller mer, eller det er særlige forhold hjemme som hindrer deg i å bo der. Stipendet reduseres hvis lærlinglønnen din er over en viss grense. Fordi du som lærling allerede har inntekt, bør du tenke nøye gjennom hvor mye lån fra Lånekassen du faktisk trenger. Sjekk alltid gjeldende satser og frister på lanekassen.no.

Vanlige feil når du søker læreplass

Mange går glipp av en læreplass på grunn av feil som er enkle å unngå:

• Å stole kun på Vigo. Vigo-søknaden alene gir ingen plass – du må også kontakte bedrifter selv.
• Å søke bare én bedrift om gangen. Søk flere steder samtidig for å øke sjansene.
• Å glemme fristen. Uten registrert Vigo-søknad innen 1. mars kan du miste retten til alternativt tilbud.
• Å sende generisk søknad. Tilpass CV og søknad til faget og den enkelte bedriften.
• Å ikke følge opp. En høflig påminnelse etter noen uker viser interesse og initiativ.
• Å være utilgjengelig om sommeren. Mange plasser fylles i juni og august – sjekk e-post og telefon jevnlig.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor finner jeg ledige lærlingplasser?

Du søker læreplass via vigo.no, der fylkeskommunen formidler deg til lærebedrifter, og der «Lærlingetorget» viser ledige plasser. I tillegg bør du bruke «Finn lærebedrift» på utdanning.no og kontakte bedrifter direkte, siden mange plasser ikke lyses ut åpent.

Når er søknadsfristen for læreplass?

Den ordinære fristen i Vigo er 1. mars det året du skal begynne. Søkere med behov for tilrettelegging, lærekandidater og praksisbrevkandidater har vanligvis frist 1. februar. Noen fylker og virksomheter har egne frister, så sjekk lokal informasjon.

Hva tjener en lærling?

Lønnen avtales i arbeidsavtalen og følger ofte en tariffavtale. Over de to årene i bedrift tilsvarer lønnen samlet rundt 50 prosent av årslønnen til en nyutdannet fagarbeider, og den trappes opp gradvis slik at du tjener mest mot slutten av læretiden.

Kan jeg bli lærling som voksen?

Ja. Voksne over 21 år kan inngå lærekontrakt direkte, ofte med fradrag i læretiden for relevant skole og praksis. Har du mye arbeidserfaring, kan du i stedet ta fagbrev som praksiskandidat etter rundt fem års allsidig praksis og en bestått teorieksamen.

Kan lærlinger få stipend og lån fra Lånekassen?

Ja, lærlinger kan ha rett til stipend og lån fra Lånekassen, blant annet borteboerstipend hvis du må bo borte. Hvilke regler som gjelder avhenger av alder og tidligere utdanning. Sjekk gjeldende satser og vilkår på lanekassen.no.